Ikke så tøff som du tror

- Mange av de spørsmålene vi tror er tøffe og pågående er egentlig veldig lette å slippe unna!

30.01.2013 11:36

Påstanden kommer fra Steffen Fjærvik, NRK-journalist og foredragsholder med bloggen intervjuteknikk.no som sideprosjekt. Han har jobbet som journalist og redaksjonell leder i tjue år, og har selv erfart at intervjuobjekter lett har parert eller veket unna spørsmålene hans.

- Jeg begynte å analysere hvorfor, og jeg så etterhvert at det typiske intervjuspørsmålet er ladet med så mye som slår tilbake på journalisten selv. Vi faller ofte for eget grep, hevder Fjærvik.

Se eksempel på et intervju der Fjærvik mener journalisten faller for egne grep. (YouTube)

Fjærvik peker på at medietrente folk veldig fort angriper unøyaktighet og premisser som ligger i spørsmålene og bruker en setning på dette før de går over til å lire av seg den leksa de har forberedt.

- For hvert eneste premiss du legger inn i spørsmålet ditt, øker sjansen for at du bommer. Og det er ikke lenger bare rikspolitikerne som har sånn medietrening. Annenhver lokale tillitsvalgt med respekt for seg selv har vært på sånt kurs, sier Fjærvik.

- Teknikken heter ABC, og jeg kommer til å snakke om det i Skup-foredraget mitt. Motgiften mot sånt er rene og åpne spørsmål. De er mer utfordrende, for de overlater ansvaret for å formulere et skikkelig svar til intervjuobjektet. Jeg elsker spørsmålet som Barnjournalen på Sveriges Televisjon stilte statsminster Olof Palme: "Vad kann Ni göra för at det inte ska bli krig?" Det er et tøft spørsmål, det...

Se Olof Palme-intervjuet fra Barnjournalen i SVT. (YouTube)

Skup.no: Du virker veldig opptatt av dette med premisser. Det er vel noe intervjuguruer som John Sawatski også har tatt opp?
- Joda, men jeg tror kanskje ikke han har vært nok opptatt av det. Sawatski setter opp sju såkalte dødsynder, men flere av dem er nok ganske marginale. Hvis vi klarer å holde styr på premissene vi legger inn i intervjuene vår, så er mye av jobben gjort. Så kan vi heller småpusse vekk doble og manglende spørsmål senere.

Skup.no: Du er heller ikke så redd for ja/nei-spørsmål?
- Nei.

Skup.no: Morsomt. Hvorfor er du ikke så redd for ja/nei-spørsmål?
- Fordi de har sin berettigede plass når de brukes riktig. "Brukte du doping?" er et riktig og viktig spørsmål til Lance Armstrong. Vi bruker sånne spørsmål når vi skal avklare noe som er svart-hvitt. Når vi vil legge inn et rent snitt, som Knut Røe kalte det.

Skup.no: Hvorfor tror du ja/nei-spørsmålene er blitt så uglesett de siste årene?
- Fordi de brukes feil. De brukes når vi egentlig ønsker utfyllende svar, vurderinger og karakteristikker. Dessuten er ja/nei-spørsmålene kjempeproblematiske fordi de tvinger journalisten selv til å legge inn premisser som veldig enkelt kan avfeies eller angripes.

Se eksempel på et ja/nei-spørsmål som ifølge Fjærvik ikke avklarer noe som helst. (intervjuteknikk.no)

Skup.no: Hvem bør vi følge for å se god, norsk intervjuteknikk?
- Det er jo selvsagt mange, men ofte ser man ikke spørsmålene i artikler og saker, for de er redigert bort. Likevel - følg med på Hans Olav Brenner på NRK. I programmet hans er det ofte lengre intervjustrekk og god intervjuteknikk. Mange av intervjuene hans ligger også nesten uredigert på nett. Han gjør veldig få feil, altså. Og så snakker han veldig lite til å være en fyr med sitt eget navn på programmet.


Se Brenner rå
(tv.nrk.no)

Steffen Fjærvik møter du i "Ormen Lange 2" lørdag 16. mars klokken 09.00