Flertallet av norske journalister krever aldri innsyn

60 prosent av journalistene her i landet har ikke benyttet den nye offentlighetsloven, som kom for fire år siden. De mener den ikke er relevant. 

Trond Ivar Bækken, 15.03.2013 14:26

Over halvparten av norske journalister snur ryggen til Offentlighetsloven. Her fra arkivet i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Foto: Brian Cliff Olguin 

 

Det viser en spørreundersøkelse foretatt av SKUP blant et utvalg av medlemmene i Norsk Journalistlag. Av dem som har svart at de ikke har brukt loven, begrunner om lag 70 prosent dette med at den ikke er relevant i arbeidet deres. 26 prosent svarer at de kjenner loven for dårlig, og i underkant av 5 prosent svarer at de ikke har tid.

- Jeg ble overrasket og litt skuffet både over at så mange ikke bruker Offentleglova, men også at svært mange mener at loven ikke er relevant for dem. Jeg hadde trodd at flere ville svart at de ikke hadde tid, men det er det få som svarer, sier Ina Gundersen, nestleder i SKUP.

Hun mener Offentlighetsloven er et av de viktigste verktøyene norske journalister har til faktabasert informasjon, og at den burde være i bruk av de fleste.

  - Opplæring i loven er en viktig del av journalistutdanningen. Det har det vært i årevis, så norske journalister burde ha kunnskapene i orden – selv om en del likevel svarer at de kan for lite. Å kreve innsyn og klage på avslag er blitt enkelt, ikke minst på grunn av standard klagebrev på nettet, sier Gundersen.

Miljøinf..hæ?  

Bruken av miljøinformasjonsloven er så å si ikke-eksisterende i norsk presse. Ifølge undersøkelsen er den ubrukt av nesten 97 prosent. 59 prosent begrunner dette med at loven er irrelevant i arbeidet deres, 38 prosent at de har for lite kunnskap om den, mens 3 prosent svarer at de ikke har tid.

Av de få journalistene som svarer at de har brukt loven, har over 90 prosent brukt den sjeldnere enn månedlig.

- Miljøinformasjonsloven er unik på mange områder, og utenlandske journalister er kjempemisunnelige på norske journalister! Den gjelder jo også private selskaper innenfor alle bransjer. Miljø er et vidt begrep, og jeg skulle virkelig ønske at norske journalister var bedre, sier Ina Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag.

- Jeg ser nyheter om oljesøl, veiutbygging og redningsaksjoner, men konstaterer samtidig at ingen bruker lovverket for å undersøke hva som faktisk har skjedd. Det blir rett og slett ikke god nok journalistikk av det. Ved å bruke Miljøinformasjonsloven ville det blitt en grundigere og mer faktabasert journalistikk, sier hun.

Store variasjoner

40 prosent bruker offentlighetsloven, men det er store variasjoner knyttet til hvor de jobber: I regional- og lokalaviser har nærmere 60 prosent av journalistene brukt loven. Til sammenligning gjelder dette bare 5 prosent av journalistene i magasiner og 25 prosent av journalistene i tv.

Blant dem som bruker loven, svarer 17 prosent at de bruker den ukentlig eller oftere, 33 prosent svarer månedlig og 50 prosent svarer sjeldnere. Færre frilansere bruker loven enn fast ansatte. De frilanserne som bruker loven gjør det sjeldnere enn de som er fast ansatt.

Blant dem som bruker loven svarer:

Nesten halvparten at de aldri har brukt Offentlig elektronisk postjournal (OEP). Frilansere kommer her dårligere ut enn fast ansatte.

  • 71 prosent at de har opplevd å få helt eller delvis avslag på sine innsynskrav. Av disse klager hele 74 prosent alltid eller noen ganger.
  • Av dem som ikke klager, er hovedbegrunnelsen at journalister kan for lite om loven. Vel 52 prosent av disse begrunner uteblitte klager med at de kan for lite om loven.

Nesten 63 prosent av journalistene kjenner heller ikke til standard klagebrev som finnes på www.offentlighet.no. Også her kommer frilansere dårligere ut enn fast ansatte.

Undersøkelsen ble sendt til 3605 tilfeldige medlemmer av Norsk Journalistlag på e-post. 952 personer har svart. Det gir en svarprosent på drøyt 26.

Faglig konsulent for undersøkelsen har vært NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud som har gjennomført undersøkelsen i samarbeid med Ina Gundersen, nestleder i SKUP. I tillegg har Gunhild Mohn og Tore Sjølie fra NJ bistått i arbeidet.  

Gir journalister blaffen i åpenhet? Fredag klokken 16.15 blir undersøkelsen lagt fram og debattert i Oseberg.