Først ute bak murene

Fædrelandsvennen og Tønsberg Blad var blant de første til å tvinge leserne bak nettets betalingsmurer. – Ikke måten å tjene penger på, mener Anders Brenna. 

Trond Ivar Bækken , 16.03.2013 11:12

Anders Brenna (t.v), Eivind Ljøstad, Håkon Borud og Jens Barland i nok en debatt om hvordan norske journalister skal kunne tjene til livets opphold i tiden fremover.

På forsommeren i fjor ga de to mediehusene digital gass. Dermed måtte leserne ta frem kredittkortene for å slippe frem bak murene. På Fædrelandsvennens nettutgave er nå en tredjedel av innholdet gratis, mens kun abonnenter får tilgang til de resten.

– Trafikken gikk noe ned. Vi mistet 16 prosent av leserne, men i romjula hadde vi et større antall abonnenter enn på samme tid i 2011. Totalt vokste på 2,6 % fra lanseringen av betalingsmodellen og ut året, og det er helt sensasjonelt, forteller redaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad. 


Tønsberg Blad valgte en annen modell. Enten man abonnerer eller ei må man betale for å slippe inn til TB+.
 
– Det vi ser er at de som kjøper TB+ er yngre. Vi har nå kommet i kommersiell kontakt med et publikum som vi tidligere ikke hadde noe med å gjøre, sier ansvarlig redaktør Håkon Borud.

Anders Brenna i KnowIT lar seg imidlertid ikke imponere. Den selvutnevnte forretningsutvikleren og teknologievangelisten mener annonsesalg er det norske mediehus kan leve av.
– Ved slike betalingsmurer prioriterer man den neste største inntektskilden foran den største. Det er en strategisk tabbe. På papir er det bestandig annonsesalg som har generert de største inntektene, og jeg lurer på hvorfor ikke norske mediehus tar med seg dette inn i det digitale. Nettbrettet er eksempelvis som skapt for reklame, sier Brenna.

Håkon Borud medgir at det er forbedringsmuligheter, og at TB+ er et levende forskningslaboratorium.
– Aldri før har Tønsberg Blad utviklet et produkt så tett med leserne. Vi endrer detaljer nesten ukentlig, sier han.

– Men vi gjør i alle fall noe. Betalingsmodellen gjør at vi nå vet noe om hvem som bruker produktene våre, og denne informasjonen må vi bli enda dyktigere på å benytte oss av, legger Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen til.