Dagbladet-journalistene Anders Fjellberg (t.v.) og Peder Ottosen vant Skup-diplom for Nerdrum-saken. Foto: Aurora Hannisdal / SKUP

Denne saken er en oppdatert versjon av artikkelen i konferansemagasinet Siste Skup. I magasinet hadde dessverre NTB-redaktør Thor Sørum-Johansens kommentar falt ut.

Den rosa toppen har sklidd ned, og over den bare skulderen sender hun lange blikk i kamera. Omsvermet av dansere beveger hun seg som en glamourmodell på fotooppdrag. Det er musikkvideoen til dancelåten «Vil ha deg» fra 2004, og VGs Rampelys-redaksjon avslørte at artisten Christine «Tine» Hansen ikke sang selv. Siden den gang har ingen norsk kulturredaksjon levert rapport til Skup – før i år.

Hamstrer klikksaker
Fra 2003 og frem til i dag har det blitt levert 522 metoderapporter. Forsvinnende 12 er kultursaker. Gravejournalistikk signert kulturredaksjoner med prisambisjoner er omtrent ikke-eksisterende.

     – Norske pressefolk er mer og mer som hamster som løper for å holde hjulet i gang, sier kulturjournalist i Aftenposten, og styreleder i Skup, Jan Gunnar Furuly.
     Det er et annet modus. Det skal være klikksaker, fellessaker og vekke oppsikt. Uten at dét har noen innvirkning på hvor mange rapporter som kommer inn fra landets nyhetsredaksjoner. Det er bare tre år siden rekordåret med 66 innsendte.  

     – Kultur er et område det virkelig trenger å graves. Det er et udekket område, med mange maktkonstellasjoner som bør ses nærmere på. Det er jo altfor dårlig at det er så få kultursaker som leveres til Skup. Kulturjournalistikk er i for stor grad lanseringsjournalistikk. Prøv å lese NTB sine kultursaker - det er helt hjernedødt, sier Furuly.

– NTB har en en liten kulturredaksjon som har som primæroppgave å følge den løpende nyhetsstrømmen, så Furuly har rett i at vi i liten grad har ressurser å sette inn i store graveprosjekter. Men å karakterisere det vi driver med som hjernedødt fremstår som både ufint og ganske merkelig, sier redaktør Thor Sørum-Johansen i NTB.

–  Aftenpostens journalister dekker ofte nøyaktig de samme begivenhetene som NTB – uten nødvendigvis å fremstå som mer kritiske eller gravende i sin tilnærming. NTB har dessuten en stor nyhetsredaksjon som skriver om kulturpolitikk, pengetildelinger og kontroverser. Den samlede kulturdekningen i NTB mener vi er solid, noe vi opplever at kundene våre stort sett er enige i, sier Sørum-Johansen.

Glamourkjøret

Det er ikke slik at kulturjournalister ikke driver med kritisk journalistikk. Dagens Næringslivs Etter Børs-redaksjon fikk i sin tid Odd Nerdrums omdiskuterte skatteunndragelser frem i lyset. Det var Aftenpostens kulturavdeling som, lenge før politiet kom inn i bildet, rullet opp saken om Vestfold-mannen som i fjor ble domfelt for omfattende forfalskning av dokumenter som han hevdet stammet fra Knut Hamsun og Henrik Ibsen.

Men ingen av dem sendte inn metoderapport til Skup-juryen. Skup-lederen, men kanskje mest kulturjournalisten Furuly, mener den økende vektleggingen av avanserte metoder hos juryen kan være en forklaring.
     – I Aftenposten har vi hatt gravesaker som har vært bra, men for lette for Skup. VG og Dagbladet er mer på glamourkjøret enn Aftenposten. Men begge tabloidavisene glimter til med veldig gode saker hvor de bruker undersøkende metoder, sier Furuly.

Og med Skup-lederens ord: I år glimtet Dagbladets kulturavdeling til, og leverte det første metodiske arbeidet fra en kulturredaksjon på åtte år: Nerdrum-saken.

     – Hvis man har gjort et selvstendig gravearbeid, så synes jeg man skal levere inn rapport til Skup - uten å reflektere så mye rundt hvorvidt metodene er originale, synes Anders Fjellberg.
     Den 24 år gamle journalisten var to uker inn i sitt sommervikariat, da han ble sendt ut for å dekke Odd Nerdrums ankesak i Borgarting lagmannsrett. Han kjente ikke saken i detalj. Men beskjeden han fikk, var at det heller ikke var nødvendig for å rapportere fra rettssalen. Nerdrum er et så godt navn i seg selv, at det viktigste var å følge med på om saken tok nye, spennende vendinger eller om Nerdrum gjorde noe pussig i rettsalen.

Det viste seg derimot at Nerdrum gjorde svært lite ut av seg, og i mangel av andre ting å finne på, begynte Fjellberg å transkribere så mye som mulig av det som ble sagt. Det kunne jo komme til nytte. At Nerdrum sa seg uskyldig etter tiltalen synes ikke sommervikaren var spesielt overraskende. Mer interessant var det at forsvareren hevdet at Nerdrum faktisk hadde skattet av alle inntekter, og at han i tillegg hadde betalt skatt to og tre ganger for samme beløp.

La stein på stein

– Det var ikke vanskelig å få jobbe mer med Nerdrum-saken, da det så ut som det var noe spesielt med den. Jeg måtte levere saker som vanlig til papiravisa, men slapp å skrive nettsaker slik at jeg fikk tid til å grave, sier Fjellberg.
     Stein på stein ble lagt, og da han hadde sporet opp nok dokumenter til å overbevise reportasjeleder Tinna Gudmundsdottir om at han hadde en solid sak, fikk han Peder Ottosen med på laget. Selv om også Ottosen befinner seg i tyveårene har han noe mer erfaring med undersøkende metoder. Sammen med medstudenter ved Høgskolen i Volda var det han som leverte den forrige rapporten til Skup som kan kategoriseres under kulturjournalistikk – i 2008. De vant endog Skup-diplom for arbeidet, som omhandlet bygging av kulturhus i Volda kommune.

     – Peder har vært helt uvurderlig. Jeg hadde kjempetroen, han var alltid skeptisk. Han stilte kritiske spørsmål absolutt hele veien, og så flere ting jeg hadde oversett i den første fasen, sier Anders Fjellberg.
     Han tror ikke de ville klart å dra saken i land hvis de ikke hadde vært to mot slutten.

Den gamle metoden

– Er det så få kulturrapporter? Fader, det er dårlig, sier Sarah Sørheim sjokkert.
     Reportasjelederen i Dagens Næringslivs Etter Børs halser mot kontordøren for å spør de andre i redaksjonen om når de sist leverte rapport til Skup.
     – Vi har faktisk ikke gjort det, så lenge jeg har vært her, sier en stemme der ute, formodentlig tilhører den en eldre herre.
     – Her jobber vi etter den gamle metoden: Ring folk og spør om ting. Det blir det ikke så mye metoderapport av, sies det. Noen ler. Sørheim returnerer til kontorstolen sin.
     Hun konkluderer med at de 12 kulturrapportene de siste ti årene forteller oss to ting:
     – 1. At vi ikke er like stolte av sakene vi jobber med. Det er nok mange saker som kunne vært levert, men som ikke er det. 2. Det jobbes ikke metodisk bra nok innenfor kulturjournalistikken. Det er noe vi må ta litt på alvor. Fordi dette kan tyde på at kulturjournalistikken ikke benytter hele verktøykassa som vi har tilgjengelig.

Leverte ikke Nerdrum-rapport
– I Etter Børs har vi ikke lanseringsjournalistikk. Uten å skulle høres for cocky ut, ser jeg at mange andre kulturredaksjoner er preget av den type journalistikk. Ikke at et forfatterintervju ikke kan være et godt journalistisk arbeid. Men det er ikke noe man vinner Skup-pris av, slår Sørheim fast.
     Hun mener kulturfeltet og dets maktkonstellasjoner må behandles på lik linje med andre felt.

     – Hvordan blir undersøkende journalistikk prioritert i Etter Børs?

     – Det blir prioritert høyt. Det er krevende å sette av nok tid og ressurser daglig, men vi har et absolutt mål for våre saker at de skal holde et høyt metodisk nivå. Det skal være egensaker, og ikke basert på lanseringer og pressemeldinger, sier Sørheim.
     I Etter Børs snakker de ofte om hvorfor de ikke leverte inn rapport på den første Nerdrum-saken. Den som gjorde at etterforskningen av Odd Nerdrums skattekroner startet i 2003, og som de mener skattemyndighetene burde ha funnet ut selv.

     – Den saken vi skrev da, er av veldig omfattende karakter. Hvorfor vi ikke gjorde det? Da kan vi se på første punktet. Vi som jobber med nyheter har ikke tid til på skrive den rapporten heller, vet du, sier hun, som en slengbemerkning til DNs gravejournalister en etasje høyere opp.

     Hun tar seg i det, og berømmer dem for å finne ut ting som ingen andre finner ut.
     – Og det er så jævlig gøy. Det er derfor vi har momsfritak og pressestøtte. Ikke for å få folk til å gråte, sier Sørheim.
 
– Vi og Dagbladet er mest interessert

Aftenpostens kulturredaktør Knut Olav Åmås mener også at hans avis skriver solide saker, selv om det ikke reflekteres i Skup-statistikken.

     – Det finnes undersøkende og gravende journalistikk som det aldri blir skrevet rapporter om fordi det metodemessig ikke er originalt. Skup-kandidater gir ikke alene et overblikk over det som finnes av undersøkende journalistikk, sier han.
     Åmås peker på at kulturjournalistikk skiller seg fra mye annen journalistikk ved at en del av den handler om kommentarer og meningsjournalistikk - det å vise sammenhenger og linjer. En kulturredaksjon har ikke det like rendyrkede nyhetsfokuset som for eksempel en økonomiredaksjon. Han mener likevel de må bli flinkere til å satse på egensakene og bruke de store ressursene som trengs for å avdekke kritikkverdige forhold.
     – Det er ingen tvil om at vi ennå ikke prioriterer undersøkende journalistikk høyt nok, sier han.
     Potensialet for graving innenfor dekningsområdet anser Åmås som betydelig. Både med rolleblandinger, inhabilitet og elendig bruk av offentlige penger.
     – Det er vi og Dagbladet som nå er mest interessert i dette, og all heder til Dagbladet for Nerdrum-saken som de har brukt store ressurser til. Vi merker at Dagbladet har et mye tydeligere nyhetsfokus nå, som vi blir inspirert av her i redaksjonen, sier Åmås.

Tilbake i Havnelageret var det aldri snakk om at kulturredaksjonen skulle gi saken til nyhetsredaksjonen fordi de var mer erfarne, eller til Magasinet fordi de hadde bedre plass. Reportasjeleder Gudmundsdottir sa klart ifra om at dette var et kulturprosjekt, og det skal gjennomføres i kulturredaksjonen.
     – Om du trenger ti sider, så lager vi ti sider, konstaterte hun, om en seksjon hvor vi vanligvis opererer med maks tre sider på en sak, sier Fjellberg.
     Gudmundsdottir understreker viktigheten av å tørre å ha ambisjoner, og tørre å gjøre det selv.
     – Vi var bevisste på at vi skulle løse saken selv. Skape våre egne gravere, sier hun.  

     Den siste måneden ble både Ottosen og Fjellberg fristilt til å jobbe med Nerdrum-saken på heltid. I en redaksjon med seks reportere er det en hårete prioritering.
     – Det ble mye ekstraarbeid for resten, og de stod på som helter for å klare å lage avis hver dag. Innsatsen, og oppmuntringen, fra kollegaer var avgjørende for å fortsette å levere gode aviser, samtidig som Anders og jeg kunne fortsette å jobbe med Nerdrum, sier Ottosen.

     – Det var skikkelig gøy, og kjempespennende, sier Fjellberg. Ansiktet hans lyser opp i et slags naivt glis. Han hadde kanskje litt i overkant stor tro på saken i starten, innrømmer han.
     – Jeg fikk nesten ikke sove da jeg fikk tak i dokumenter til å begynne med. Det er veldig tilfredsstillende å få til noe så stort. Det var en rar følelse å sitte hjemme og se saken vår som gikk på Dagsrevyen, sier sommervikaren, som hele året har fått forlenget oppholdet i redaksjonen gjennom ulike ansettelsesforhold.

     I glassbygningen på motsatt side av Akerselva har Etter Børs’ Sarah Sørheim tro på at det skal bli flere dokumenterte kulturavsløringer i fremtiden.
     – Dagbladets bidrag fra kulturredaksjonen håper jeg virkelig er starten på en ny æra, og den første av mange rapporter fra kulturredaksjoner. Fader at vi ikke fikk sendt inn den nerdrumrapporten, altså. Helvete.