«Slik Gjorde Vi Det»

Fra i nord til sør. Øst til vest. SKUP-konferansens grunnfjell er de 16 «Slik Gjorde Vi Det-seminarer».

SKUP-styret, 01.01.1970 01:00

Konferanselokalet «Ormen Lange 3» er stedet å få vite hva som er begått av undersøkende journalistikk i Norge gjennom det siste året. I SKUP definerer vi «Slik Gjorde Vi Det» som konferansens viktigste arena.

Gjennom 16 seminarer viser kolleger fra hele landet frem sitt arbeid og forteller hvordan de har jobbet med prosjekter i redaksjoner preget av kveldsvakter, sykefravær, budsjettkutt og stadig større produksjonspress. Det enkleste er å la være, men de 16 prosjektene som vises frem på SKUP er konkrete bevis på at det er mulig å skape god, undersøkende journalistikk.

Årets Slik Gjorde Vi Det-seminar hentet fra det brede spekteret av mediekanaler i Norge. Hit kommer journalister fra lokalaviser, fagpresse, tv og radio. Blant de 16 prosjektene er det 14 fra lokal og fagpresse. De to siste er NRK-produksjoner.

Her ser du hva som presenteres i «Slik Gjorde Vi Det»

FREDAG
17:45 Avslørte massive lovbrudd i strandsonen
(Hamar Arbeiderblad)
Høsten 2012 startet HA opprullingen av det som nå kalles Næra-saken. I løpet av halvannet år er det avdekket 70 små og store brudd på plan- og bygningsloven og "strandsoneloven" ved en av Ringsaker største innsjøer. Ved å benytte offenlige postjournaler og kartdatabaser samt flyfoto har HA avdekket at grunneiere og hytteeieres ulovlig bygging i strandsonen har skjedd etter at Ringsaker lagde sin egen restriktive "strandsonelov". Poenget er at i mange strandsonesaker viser utbyggerne til at brygger, moloer og hytter har stått "i generasjoner".

HA har dokumentert at så ikke er tilfellet i Næra-saken, der ei hel bygd er involvert i ulovlighetene. Politiet etterforsker saken som kan ende med kraftige bøter. Kommunen jobber nå med alle søknadene som har kommet i ettertid fra syndere som ber om tilgivelse. Det kan ende med riving av en rekke hytter, brygger, moloer og småbåthavner.
(Med: Jo Kjetil Heggelund og John Arne Holmlund, Hamar Arbeiderblad)
 

18:15 De mørke årene ved stillhetens skole
(Adresseavisen)
Flere tidligere elever ved Vikhov skole for tunghørte har fått rettferdserstatning for sannsynliggjorte seksuelle overgrep ved skolen på 60- og 70-tallet. De sterkt tunghørte barna levde allerede fra sjuårsalderen alene uten familie på internatskole med begrensede muligheter for å kommunisere. De tiet om sine opplevelser i redsel for ikke å bli trodd. Overgrepshistoriene ble kjent ved spesialskolen allerede i 1972, men sakene ble aldri politianmeldt og er nå strafferettslig foreldet. I samtale med Adresseavisen har en mengde tidligere elever ved internatskolen fortalt om overgrep i tiden fra 1958 til 1972. Disse samtalene ga, sammen med skriftlig dokumentasjon grunnlaget for dokumentet «De mørke årene ved stillhetens skole». Saken har aldri tidligere vært omtalt offentlig.
(Med: Hilde Østmoe, Adresseavisen)

19:15 Hvor kommer Smiths Venner-toppenes penger fra?
(Tønsbergs Blad)
Ved hjelp av dugnadsinnsats og gaver har medlemmene av Brunstad Christian Church (Smiths Venner) bygget ut et gigantisk konferansesenter på Brunstad utenfor Tønsberg. Samtidig har menighetstoppene Kåre Johan Smith og Bernt Aksel Larsen bygd opp et privat selskapsimperium verden over og blitt svært velstående. Blant annet sikret de seg i 2009 et eksklusivt landsted ved Blindleia. Journalistene Vegar K. Vatn, Øystein Sørumshagen og Lars Døvle Larssen forteller hvordan Tønsbergs Blad våren 2013 dokumenterte at pengene til å kjøpe landstedet var hentet hjem fra skatteparadisene Sveits og Kypros, og at Smith og Larsen hadde hatt store eierinteresser i selskaper som nøt godt av BCC-medlemmenes frivillige arbeid. Deretter dukket det opp nye, spennende spor til andre deler av verden.
(Med: Lars Døvle Larsen, Øystein Sørumshagen og Vegar Knudsen Vatn, Tønsbergs Blad)

19:45 Drap og diagnoser
(NRK)
Ved å kartlegge drap i Norge over en tiårsperiode, fant vi at nær halvparten av drapene var begått av personer med alvorlige psykiske lidelser. Kartleggingen innebar å lese 228 endelige drapsdommer i perioden, og føre de ulike funnene i en omfattende database.
Drapsdatabasen vår resulterte i et interaktivt nettrigg med alle ofrene, og flere ti-talls saker fordelt på nett, radio og tv. De ulike funnene ga utgangspunkt for debatter om svakheter ved det psykiske helsevernet i Norge, og en for dårlig oppfølging av de alvorligst psykisk syke.
Journalister på tvers av ulike redaksjoner og avdelinger i NRK dannet gruppen som samarbeidet om den omfattende researchen og publiseringen. Arbeidet var komplekst og etisk utfordrende.
(Med: Marit Higraff, Anne Vinding, Ståle Hansen og Espen Andersen, NRK)

LØRDAG

09:00 Overgrep på Romerike
(Romerikes Blad)
I løpet av vinteren 2013 møtte to lærere, to stefedre, en mor og et foreldrepar fra Romerike i retten tiltalt for seksuelle overgrep mot barn. To av sakene, Alvdal-saken og Nes-saken, er omtalt som de verste overgrepssakene mot barn noen sinne. Alle er enige om at seksuelle overgrep mot barn er et samfunnsproblem, men det finnes ingen sikker statistikk som sier noe om hvor mange barn og unge som utsettes for seksuelle overgrep.

Romerikes Blad bestemte seg derfor å se nærmere på overgrepssaker mot barn. Hvem er overgriperne? Hva skjer med overgrepsofrene? Hvordan tar samfunnet seg av ofrene? Hva gjøres for å forebygge seksuelle overgrep? For å finne svar måtte journalistene lete i tusenvis av straffedommer for de siste ti årene .
(Med: Alexander Gjermundshaug og Elin Svendsen, Romerikes Blad)

09:30 Kommer

10:30 DRH-Norway
(Gudbrandsdølen/Dagningen)
Fredrik Grønningsæter, Gudbrandsdølen/Dagningen, skrev en rekke nyhetsartikler om skolen DRH-Norway One World Institute (DRH) på Hornsjø Høyfjellshotell etter at hotelbestyrer og tidligere rektor på skolen, Gert Olsen, ble knivdrept. Sakene ble publisert i Gudbrandsdølen Dagningen (GD) i perioden 5. mars 2012 til februar 2013. Sakene tar for seg avsløringer om omfattende utbytting av utenlandske elever. De knytter systemet skolen bruker til den omstridte danske Tvind-bevegelsen og U-landshjelp Folk til Folk (UFF). For artikkelserien vant han Gull & Gråstein-prisen 2013. Juryen sier følgendene: «Drapet på rektoren ved skolen DRH-Norway One World Institute skulle bli starten på en artikkelserie som avdekket en annen dyp tragedie ved skolen. Allerede dagen etter drapet syntes journalist Fredrik Grønningsæter i Gudbrandsdølen Dagningen at ledelsen ved skolen oppførte seg merkelig. Etter innledende research nøstet han systematisk opp historien om hvordan skolen lokket til seg utenlandske studenter for så grovt å utnytte deres arbeidskraft. Ved hjelp av Facebook og Skype nøstet journalisten seg frem til 13 tidligere elever fra Øst-Europa, Portugal og Italia. Uten journalistens vilje til å dokumentere den urett som elevene ble utsatt, ville deres historier trolig aldri blitt fortalt i lokalmiljøet»
(Med: Fredrik Grønningsæter, Gudbrandsdølen/Dagningen)

11:00 Sørlandssenteret
(Fædrelandsvennen)
Fædrelandsvennen skapte furore i Kristiansand da saken om «Sørlandssenteret i Singapore» ble publisert i juni. Saken handler om et illegalt sexmarked som har fortjent kallenavnet sitt. På dette spesielle kjøpesenteret finnes traffickingofre, barn og en mengde mannfolk fra det norske offshoremiljøet. Saken vant Sørlandets Pressepris i 2013.
(Med: Tarjei-Leer Salvesen og Ingrid Michaelsen, Fædrelandsvennen/NRK Sørlandet)

12:00 Gransket tragediene
(Stavanger Aftenblad)
Den fatale mishandlingen av Jonny André Risvik (28) i 2010 rystet en hel nasjon. Tre år etter var de skyldige dømt – og saken glemt. Men noen helt sentrale spørsmål sto ubesvart.

Hvis en rørledning nesten brister i Nordsjøen, setter oljeselskapene i gang omfattende granskinger internt og eksternt. De avdekker årsaken til feil. Og de skriver rapporter om hva de skal gjøre. For å ta lærdom. For å forebygge alvorlige hendelser og tap av liv.

Hva gjorde hjelpeapparatet for å avdekke feil, ta lærdom og forebygge etter at Jonny André Risvik (28) ble torturert til døde over to uker av sine hjelpetrengende venner? Hvordan har kommunene i Norge fulgt opp de siste årenes mest alvorlige hendelser knyttet til helse- og sosialsektoren? Lærer Kommune-Norge? Lærer vi?

Hans Petter Aass, Thomas Ergo og Rune Vandvik i Stavanger Aftenblad forteller om arbeidet med ”Jonnys sjanser – og tragediene i Kommune-Norge”. En reportasjeserie som opprørte lesere og seere.
(Med: Hans Petter Aas, Thomas Ergo og Rune Vandvik, Stavanger Aftenblad)

12:30 Bruker loven til å åpne stengte dører
(Raumnes)
Journalist Thomas Frigård og redaksjonssjef Jan Erik Hæhre i den lille lokaavisa Raumnes i Nes kommune viser hvordan avisa systematisk har brukt blant annet offentleglova og miljøinformasjonsloven. Det skjedde blant annet i "varaordførersaken":
Varaordføreren i kommunen er også lokal næringslivsmann og har aktive roller i lag og organiasjoner - noe som har ført til store avisoppslag. Det skjedde blant annet i forbindelse med at politikerne vedtok bygging av ny ungdomsskole. Varaordføreren var aktiv i behandlingen av saken - til tross for at han hadde dobbeltroller i begge alternativer som ble foreslått.

I en annen sak brukte Frigård miljøinformasjonsloven for å åpne stengte dører. Dette er en lov nesten ingen journalister kjenner til eller bruker. I fjor var Frigård også den eneste journalisten som vant en klagesak i Klagenemnda for miljøinformasjon. På foredraget deler han villig noen tips med deg!
(Med: Thomas Frigård og Jan Erik Hæhre, Raumnes)

14:00 Useriøs omsorg betalt av det offentlige
(Fagbladet)
Fra juni til september 2012 hadde Fagbladet flere artikler og reportasjer om privatdrevne Parat Omsorg AS i Buskerud. Omsorgsinstitusjonen hadde ansvar for seks krevende pasienter som kommuner og bydeler betalte millioner for. Saken endte med at Parat Omsorg AS begjærte seg konkurs, og pasientene ble kastet ut med bare få timers varsel.
Gjennom omfattende research i offentlige registre, hos domstolene og påtalemyndigheten, intervjuer med mange av de tidligere ansatte, tilsynsmyndigheter, enhetsledere i kommuner og bydeler, samt mellomledere i Parat, avdekket journalist Titti Brun hvordan offentlige millioner ble sprøytet inn i en omsorgsinstitusjon som ble useriøst og meget kritikkverdig drevet. I tillegg var eieren en tidligere domfelt konkursrytter.
(Med: Titti Bruun, Fagbladet)

17:45 IT-saken i Karasjok
(Ságat)
5. oktober 2012 publiserte Bjørn Arne Johansen og Marius Thorsen en artikkel om at Karasjok kommune hadde krevd 2,5 mill kroner av Porsanger og Kautokeino kommuner for utgifter Karasjok hadde hatt ifm med datasamarbeidet i Ávjovárre urfolksregion. Thorsen og Johansen syntes kravet var merkverdig all den tid det fantes an avtale ifm opprettelsen av Ávjovárre urfolksregion, der Karasjok skulle ta seg av IT-delen, mens Porsanger skulle støtte Karasjok med økonomiske tjenester som regnskapsføring o.l. I forbindelse med artikkelen ba de derfor om beregningsgrunnlaget for kravet, noe de også fikk kort tid etterpå. Innsynsbegjæringer I oversikten oppdaget Johansen og Thorsen at datafirmaet IT Nord AS gikk igjen som en av de største dataleverandørene til Karasjok kommune. De sjekket eierstrukturen i selskapet og oppdaget at Stein Roald Bysheim, sønnen til IT-ansvarlig i Karasjok, Håkon Bysheim, var en av eierne (33 %). IT Nord AS ble stiftet 1. august 2006 og registrert i Brønnøysundregisterene 17 dager senere. Millioner uten anbud De første fakturaene fra IT Nord går til Karasjok kommune 1. og 2. sep. 2006. Kun drøye 14 dager etter at det formelt er registrert. De neste seks årene kjøper Karasjok kommune datautstyr, programvare og lisenser for over åtte millioner kroner fra IT Nord AS. Toppen nås i 2008 da det ble handlet for 2,42 mill uten anbud. I peroden 2006 til 2008 handles det for 4,27 mill kroner. Dette uten at en eneste krone av dette var ute på offentlig anbud.
(Med: Bjørn Arne Johansen og Marius Thorsen, Ságat)

15:30 Thomas Quicks norske eventyr

(NRK Radiodokumentaren)
Velkommen til urpremiere på SKUP. NRK-journalist Kjetil Saugestad presenterer sin rykende ferske radiodokumentar "Thomas Quicks norske eventyr" - som oppsummerer hvordan en mentalpasient ble dømt for drapene på tre norske kvinner og tilstod enda flere. Hvilken rolle spilte norsk politi og norske medier i den gåtefulle Quick-saken? Radio står overfor spesifikke krav og utfordringer til formidling og dokumentasjon i gravejournalistikk. Kravene til soundbites og stemning er sterkere, og veies hele tiden mot "boring but important" dokumentasjon som kan "drepe" en radiodokumentar. Etter premieren reflekterer Kjetil Saugestad over radiodokumentaristens møte med komplekse saker som Quick-universet, med sine enorme dokumentmengder.
(Med Kjetil Saugestad, NRK Radiodokumentaren)
 

16:00 Hysj! First House er i by’n
(Drammens Tidende)
Stadig flere kommuner kjøper seg hjelp til å påvirke. Drammen kommune hyret First House for å sikre nytt sykehus i byen. Med bruk av offentlighetsloven åpnet Drammens Tidende opp kommunen, avslørte omfattende hemmelighold og satte sinnene i kok. DT-journalistene Ragnhild Ask Connell og Silje Sjursen Skiphamn forteller deg hvordan du med loven i hånd og nok utholdenhet kan skaffe deg informasjon som kommunen egentlig ikke vil gi deg.
(Med: Ragnhild Ask Connell og Silje Sjursen Skiphamn, Drammens Tidende)

17:00 Spesialskolene
(Bladet Utdanning)
Bladet Utdanning fant «Elevene utenfor». Verken politikere, byråkrater, forskere, organisasjoner eller skolefolk kunne svare på hvor mange elever som tas ut i spesialskoler og spesialgrupper, hvem de er og hva de gjør der. Vi bestemte oss for å kartlegge det selv og fant over 5000 elever som var tatt ut av normalskolen. Utdanning vant Fagpressens gravepris for arbeidet med «De nye spesialskolene».
(Med: Sonja Holterman og Jørgen Jelstad, Bladet Utdanning)

17:30 Oppdraget
(Adresseavisen)
Gjennom hele 2013 satte sjefredaktøren i Adresseavisen ut Oppdraget til utvalgte journalister. En gruppe av journalister, fotografer og videfotografer fra alle avdelinger i mediehuset ble satt sammen og fikk to arbeidsuker på å løse et oppdrag. Alle arbeidsmetoder var lov, leserne skulle trekkes inn i arbeidet og det skulle publiseres både på nett og i papir. Det første Oppdraget var: Er buss- og sykkelbyen Trondheim en suksess? Stian Wallum kommer til Skup for å fortelle hvordan de jobbet de disse to ukene, og hva som ble resultatet.
(Med Stian Wallum, Adresseavisen)