Oppgaver - SKUP-2014
 Trond Sundnes Excel 431 kB Trond Sundnes - huskeliste - SKUP-2014
 Trond Sundnes Excel-filer 519 kB Oppgaver i Excel-ark.
 Trond Sundnes - Excel - oppgaver 31 kB Unngå spørrefellen - Kresten R. Johansen, Danmarks Medie- og Journalisthøyskole.
 Unngå spørrefellen 638 kB Giannina Segnini, Chicas Poderosas, Følg den kriminelle lasten - oppgaver.
 Giannina Segnini - Følg den kriminelle lasten 54 kB Giannina Segnini, Chicas Poderosas, Følg den kriminelle lasten - ressursliste.
 Giannina Segnini - Følg den kriminelle lasten - ressurser 237 kB Giannina Segnini, Chicas Poderosas - Følg den kriminelle lasten - presentasjon på SKUP-2014
 Giannina Segnini - Følg den kriminelle lasten - presentasjon 82.1 MB Høsten 2012 startet HA opprullingen av det som nå kalles Næra-saken. I løpet  av halvannet år er det avdekket 70 små og store brudd på plan- og bygningsloven og "strandsoneloven" ved en av Ringsaker største innsjøer. Ved å benytte offenlige postjournaler og kartdatabaser samt flyfoto har HA avdekket at grunneiere og hytteeieres ulovlig bygging i strandsonen har skjedd etter at Ringsaker lagde sin egen restriktive "strandsonelov". Poenget er at i mange strandsonesaker viser utbyggerne til at brygger, moloer og hytter har stått "i generasjoner".

HA har dokumentert at så ikke er tilfellet i Næra-saken, der ei hel bygd er involvert i ulovlighetene. Politiet etterforsker saken som kan ende med kraftige bøter. Kommunen jobber nå med alle søknadene som har kommet i ettertid fra syndere som ber om tilgivelse. Det kan ende med riving av en rekke hytter, brygger, moloer og småbåthavner.
Med Jo Kjetil Heggelund og John Arne Holmlund, Hamar Arbeiderblad
» les mer
Nettsiden reddisbjornen.no fikk 800 000 kroner fra grasrotandelen uten å dokumentere noe arbeid for isbjørnen. Altaposten avslørte at pengene ikke ble brukt til å redde isbjørn eller annet miljøvernarbeid. Derimot har en del av grasrotpengene gått til bodleie, reise og driftskostander. Blant annet har organisasjonen bak nettsiden brukt tippemidler til å betale to løpende mobilabonnementer og lønn. Altapostens mange spørsmål skulle ifølge styret besvares av selskapets pressetalskvinne, som kun var tilgjengelig på en hotmailadresse. Det var ikke mulig å snakke med henne på telefon, men kommunikasjonen skulle utelukkende føres gjennom e-post. Den dag i dag er det umulig å dokumentere om pressetalskvinnen i det hele tatt eksisterer. Etter en rekke artikler med presentasjon av nye fakta, ble saken løftet opp på departementsnivå av stortingsrepresentant Kåre Simensen (Ap). Kort tid etter ble forskriften strammet inn av departementet, for å unngå at ordningen utnyttes. «Lotteri- og stiftelsestilsynet blir nytt tilsynsorgan for ordningen. Tilsynet får blant annet mulighet til å stenge ute organisasjoner som ikke har et allmennyttig formål, lukkede venneklubber, organisasjoner som ikke har reell frivillig innsats eller som bruker grasrotandelen til å berike en lukket krets», meldte Kulturdepartementet.
Med: Merete Arnesen, Altaposten.
» les mer
Trolig for første gang har to journalister fysisk testet datasikkerheten i et helt land.
 Dagbladet har via serien "Null CTRL" avslørt og varslet varslet eiere, sikkerhetsmyndigheter og leverandører om flere tusen kritiske systemer online. Gjennom konkrete og virkelige eksempler viser journalistene Linn K. Hillestad og Espen Sandli hvordan uvitenhet og uforsiktighet rammer privatpersoner, bedriifter og kritisk infrastruktur. Under seminaret vil journalistene demonstrere hvordan hvem som med et par tastetrykk kan finne veien hjem til oss - eller true rikets sikkerhet. 
Med: Linn Hillestad og Espen Sandli, Dagbladet
Reportasjeserien er vinner av SKUP-prisen for 2013. Metoderapporten til prosjektet finner du her
» les mer
 
Fredrik Grønningsæter, Gudbrandsdølen/Dagningen, skrev en rekke nyhetsartikler om skolen DRH-Norway One World Institute (DRH) på Hornsjø Høyfjellshotell etter at hotelbestyrer og tidligere rektor på skolen, Gert Olsen, ble knivdrept. Sakene ble publisert i Gudbrandsdølen Dagningen (GD) i perioden 5. mars 2012 til februar 2013. Sakene tar for seg avsløringer om omfattende utbytting av utenlandske elever. De knytter systemet skolen bruker til den omstridte danske Tvind-bevegelsen og U-landshjelp Folk til Folk (UFF).
For artikkelserien vant han Gull & Gråstein-prisen 2013. Juryen sier følgendene: «Drapet på rektoren ved skolen DRH-Norway One World Institute skulle bli starten på en artikkelserie som avdekket en annen dyp tragedie ved skolen. Allerede dagen etter drapet syntes journalist Fredrik Grønningsæter i Gudbrandsdølen Dagningen at ledelsen ved skolen oppførte seg merkelig. Etter innledende research nøstet han systematisk opp historien om hvordan skolen lokket til seg utenlandske studenter for så grovt å utnytte deres arbeidskraft. Ved hjelp av Facebook og Skype nøstet journalisten seg frem til 13 tidligere elever fra Øst-Europa, Portugal og Italia. Uten journalistens vilje til å dokumentere den urett som elevene ble utsatt, ville deres historier trolig aldri blitt fortalt i lokalmiljøet»
» les mer
Du møter dem hver dag. Tåkefyrstene. De som ikke svarer på spørsmålene dine. De som snakker seg bort med vilje. Du treffer dem i krim, sport, politikk, foran kamera og på telefonen. 
Vi kan ikke forandre dem eller tvinge dem. Men vi kan håndtere dem med bevisst intervjuteknikk. Steffen Fjærvik forteller hvordan du kan forstå hvordan tåkefyrsten tenker og hvilke spørsmål du skal stille for å få noe vettugt ut av dem.
» les mer
Den fatale mishandlingen av Jonny André Risvik (28) i 2010 rystet en hel nasjon. Tre år etter var de skyldige dømt – og saken glemt. Men noen helt sentrale spørsmål sto ubesvart. Hvis en rørledning nesten brister i Nordsjøen, setter oljeselskapene i gang omfattende granskinger internt og eksternt. De avdekker årsaken til feil. Og de skriver rapporter om hva de skal gjøre. For å ta lærdom. For å forebygge alvorlige hendelser og tap av liv. Hva gjorde hjelpeapparatet for å avdekke feil, ta lærdom og forebygge etter at Jonny André Risvik (28) ble torturert til døde over to uker av sine hjelpetrengende venner? Hvordan har kommunene i Norge fulgt opp de siste årenes mest alvorlige hendelser knyttet til helse- og sosialsektoren? Lærer Kommune-Norge? Lærer vi?
Hans Petter Aass, Thomas Ergo og Rune Vandvik i Stavanger Aftenblad forteller om arbeidet med ”Jonnys sjanser – og tragediene i Kommune-Norge”. En reportasjeserie som opprørte lesere og seere.
» les mer
Journalist Thomas Frigård og redaksjonssjef Jan Erik Hæhre i den lille lokaavisa Raumnes i Nes kommune viser hvordan avisa systematisk har brukt blant annet offentleglova og miljøinformasjonsloven. Det skjedde blant annet i "varaordførersaken": Varaordføreren i kommunen er også lokal næringslivsmann og har aktive roller i lag og organiasjoner - noe som har ført til store avisoppslag. Det skjedde blant annet i forbindelse med at politikerne vedtok bygging av ny ungdomsskole. Varaordføreren var aktiv i behandlingen av saken - til tross for at han hadde dobbeltroller i begge alternativer som ble foreslått. I en annen sak brukte Frigård miljøinformasjonsloven for å åpne stengte dører. Dette er en lov nesten ingen journalister kjenner til eller bruker. I fjor var Frigård også den eneste journalisten som vant en klagesak i Klagenemnda for miljøinformasjon. På foredraget deler han villig noen tips med deg!
» les mer
5. oktober 2012 publiserte Bjørn Arne Johansen og Marius Thorsen en artikkel om at Karasjok kommune hadde krevd 2,5 mill kroner av Porsanger og Kautokeino kommuner for utgifter Karasjok hadde hatt ifm med datasamarbeidet i Ávjovárre urfolksregion. Thorsen og Johansen syntes kravet var merkverdig all den tid det fantes an avtale ifm opprettelsen av Ávjovárre urfolksregion, der Karasjok skulle ta seg av IT-delen, mens Porsanger skulle støtte Karasjok med økonomiske tjenester som regnskapsføring o.l. I forbindelse med artikkelen ba de derfor om beregningsgrunnlaget for kravet, noe de også fikk kort tid etterpå. Innsynsbegjæringer I oversikten oppdaget Johansen og Thorsen at datafirmaet IT Nord AS gikk igjen som en av de største dataleverandørene til Karasjok kommune. De sjekket eierstrukturen i selskapet og oppdaget at Stein Roald Bysheim, sønnen til IT-ansvarlig i Karasjok, Håkon Bysheim, var en av eierne (33 %). IT Nord AS ble stiftet 1. august 2006 og registrert i Brønnøysundregisterene 17 dager senere. Millioner uten anbud De første fakturaene fra IT Nord går til Karasjok kommune 1. og 2. sep. 2006. Kun drøye 14 dager etter at det formelt er registrert. De neste seks årene kjøper Karasjok kommune datautstyr, programvare og lisenser for over åtte millioner kroner fra IT Nord AS. Toppen nås i 2008 da det ble handlet for 2,42 mill uten anbud. I peroden 2006 til 2008 handles det for 4,27 mill kroner. Dette uten at en eneste krone av dette var ute på offentlig anbud.
» les mer
Bladet Utdanning fant «Elevene utenfor». Verken politikere, byråkrater, forskere, organisasjoner eller skolefolk kunne svare på hvor mange elever som tas ut i spesialskoler og spesialgrupper, hvem de er og hva de gjør der. Vi bestemte oss for å kartlegge det selv og fant over 5000 elever som var tatt ut av normalskolen. Utdanning vant Fagpressens gravepris for arbeidet med «De nye spesialskolene».
» les mer
Fædrelandsvennen skapte furore i Kristiansand da saken om «Sørlandssenteret i Singapore» ble publisert i juni. Saken handler om et illegalt sexmarked som har fortjent kallenavnet sitt. På dette spesielle kjøpesenteret finnes traffickingofre, barn og en mengde mannfolk fra det norske offshoremiljøet.
Med: Tarjei Leer-Salvesen og Ingrid Michaelsen
» les mer
Næringslivsstoff i lokalmedier handler ofte om å beskrive suksesser, gjerne med næringslivets ledere som enerådende kilder.  Stoffområdet nedprioriteres til fordel for politisk stoff. Lokaljournalister har store fordeler fordi de kjenner lokalmiljøet og de lokale bedriftene. Kan vi for lite om økonomi og næringsliv?


Birigit Røe Mathisen har skrevet doktorgrad om temaet, og forteller om hva hun fant ut. Håkon Okkenhaugdekker næringslivet i Nord-Trøndelag og vil fortelle hvordan du med enkle grep kan stille langt bedre spørsmål når du møter lokale næringslivsledere i medgang og motgang.
» les mer
En gruppe journalister inntok luksuseiendommen til en flyktende Victor Janukovitsj – bevæpnet med penn, scannere og hårfønere. Gjennom hektiske dager har gruppen sikret dokumenter som kan avsløre korrupsjon, maktmisbruk og annen kriminalitet. YanukovychLeaks et prosjekt som vokser for hver dag som går. En ukrainsk domstol har krevd å få overlevert dokumentene, men gått med på at journalistene skal få scanne dem først. - Dette var en fantastisk mulighet som kom på det rette tidspunktet til de rette folkene, som hadde kunnskap og mulighet, sa prosjektkoordinator Oleg Khomenok til gijn.org da prosjektet ble kjent. På SKUP-konferansen forteller Oleg Khomenok om det historiske prosjektet og om utviklingen i et Ukraina på randen av krig.
____
A group of journalists captured the luxury property of a fugitive ex-president Victor Yanukovych - armed with pen, scanners and hairdryers. In a few hectic days, the group secured documents that might reveal corruption, abuse of power and other crimes. YanukovychLeaks is a project that is growing by the day. A Ukrainian court order demands o hand over the documents to the prosecutor, but agreed that journalists should get scan them first. This was a great opportunity that came at the right time to the right people who were trained and ready to react in a capable way,” said Oleg Khomenok to gijn.org. At the SKUP-conference Khomenok will talk about this historic project and the developments in a Ukraine on the brink of war.
» les mer