Her er juryens begrunnelse for pris og diplomer i konkurransen om SKUP-prisen for 1991. Prisen gikk dette året til Harald Stanghelle, Aftenposten, for «Mossad-saken» og Alf. R. Jacobsen for «Iskyss».
SKUP-prisen 1991: «Mossad-saken»
Harald Stanghelle i Aftenposten tildeles SKUP-prisen 1991 for den såkalte Mossad-saken, der han avslørte at Overvåkingspolitiet lot agenter fra Mossad foreta avhør av PLO-avhoppere som søkte asyl i Norge.
Om Harald Stanghelle er det sagt at han ikke legger bort en sak før han er helt sikker på at det ikke er noe i den, og han slipper den heller ikke ut før han vet at det er riktig det som står der.
Mossad-saken er en bekreftelse på dette, og fremstår etter juryens mening som et klassisk eksempel på en god undersøkende reportasje fra start til slutt - på ett av de aller vanskeligste arbeidsområdene for en journalist.
Starten på prosjektet skjedde på bakgrunn av egen viten, assosiasjoner og nysgjerrighet. Hypotesen ble skapt: Kunne det tenkes at Mossad-avhør også skjedde i Norge?
Avdekking av en slik sak kunne bare skje ved møysommelig - og forsiktig - kartlegging hos involverte, muntlige kilder. Bit for bit kom indisiene, som innsatt i den rammekunnskap journalisten hadde, var tilstrekkelig til å få ut direkte innrømmelse og bekreftelse hos Overvåkingspolitiet.
Juryen har lagt avgjørende vekt på helheten i Harald Stanghelles arbeid med Mossad-saken; fra konstruksjon til hypotese, metodisk kildearbeid, konfrontasjon og publisering. Dertil kommer at neppe noe annet undersøkende prosjekt i 1991 har fått slike konsekvenser som Mossad-saken.
SKUP-prisen 1991: «Iskyss»
Alf R. Jacobsen tildeles SKUP-prisen 1991 for boken «Iskyss». Her har han skildret skjebnen til Gunvor Galtung Haavik og Ingeborg Lygren - den skandaløse forvekslingen av de to kvinnene og den intense rivaliseringen mellom den militære og sivile etterretningen i den kalde krigens aller kjøligste periode.
Boken er et resultat av fem års grundig og systematisk arbeid. Skriftlige kilder i inn- og utland har gitt grunnlag for et meget omfattende intervjuarbeid blant personer som har hatt kunnskap om de to kvinneskikkelsene. Dette arbeidet er blitt vanskeliggjort ved at journalisten ofte har møtt stengte dører og tause aktører. Jacobsen har selv gitt en utførlig redegjørelse for sine arbeidsmetoder i innledning og avslutning av boken. I seg selv er disse avsnittene nærmest å betrakte som en lærebok i undersøkende journalistikk.
Det journalistiske arbeidet med denne saken har gitt interessante funn og er et fremragende eksempel på at undersøkende og gravende journalistikk kan gi resultater på områder som forsøker å skjerme seg selv mot innsyn.
Juryen vil fremheve den form Alf R. Jacobsen har gitt stoffet. Han behersker suverent et bredt spekter av litterære og dramaturgiske virkemidler. Gjennom «Iskyss» har forfatteren og journalisten presentert oss for en sjelden og vellykket kombinasjon av et arbeid av betydelig litterær kvalitet og viktige funn som kaster nytt lys over sider ved vår nyere historie.
