Her er juryens begrunnelse for pris og diplomer i konkurransen om SKUP-prisen 1993. Prisen gikk dette året til Per Anders Johansen, NRK Dagsnytt, for «Serbia-saken»
SKUP-prisen 1993: Serbia-saken
Per Anders Johansen, NRK-Dagsnytt (nå Aftenposten), tildeles SKUP-prisen 1993 for den såkalte Serbia-saken, der han avslørte at norske myndigheter i strid med FN-sanksjoner overførte 25 millioner kroner til et serbisk selskap engasjert i et norsk utviklingsprosjekt i Zambia.
Juryen vil framholde Serbia-saken som et klassisk eksempel på planmessig undersøkende journalistikk fra begynnelse til slutt, med arbeidsstrategien i Dagsnytts gravegruppe som viktig bakgrunn. Dagsnytt-redaksjonen la opp til systematisk overvåkning av deler av forvaltningen, med offentlige postjournaler som en vesentlig kilde. Denne strategien ga redaksjonen flere viktige nyheter blant annet om norsk utviklingshjelp i 1993.
I Serbia-saken var det den journalistiske nysgjerrighet, årvåkenhet, erfaring og tålmodighet hos Per Anders Johansen som startet og utviklet saken. En innføring i postjournalen hos NORAD, som i utgangspunktet kunne være hva som helst, vakte interesse - bygd på erfaringene med dokumentbestillinger over flere måneder. Dokumentet satte journalisten på sporet av en sak om store mangler ved en nybygd vei i Zambia til 75 millioner kroner, som var en nyhet i seg selv. I reaksjonene på denne nyhetsmeldingen falt så en bemerkning som førte journalisten inn på sporet til hovedsaken: NORADs bruk av et serbisk selskap til veibyggingen, tross forbudet både i FN-sanksjonen og i norsk forskrift.
Avdekkingen av saken møtte alle de kjente vanskeligheter: Unntak fra offentlighet og hemmeligstempling av dokumenter, kilder som ikke fikk lov å snakke eller ikke ville snakke. For å komme i mål var det nødvendig å arbeide strategisk uten å røpe hovedproblemstillingen overfor objekt og kilder. Prosjektet utmerker seg både ved grundighet og strategi i et omfattende kildearbeid.
Publiseringen bød også på utfordringer: Radionyheter har ikke den form som egner seg best for publisering av undersøkende reportasje. Særlig problematisk var behandlingen av flere delproblemstillinger og oppfølgninger. Hovednyheten måtte nødvendigvis ha ett sentralt fokus i radioformen, men risikoen ble dermed at andre medier kunne overta oppfølgningen av saken. Etter juryens mening har prisvinneren også i presentasjonen gjort bevisste strategiske valg som sikret hans egen redaksjon initiativet også i etterkant av nyhetsoppslaget.
Juryen har ved vurderingen av årets prosjekter lagt avgjørende vekt på helheten i Johansens arbeid, fra formål og idé, gjennom strategisk og planmessig kildearbeid overfor vanskelige kilder, til godt medietilpasset presentasjon og oppfølgning. Prisvinnerens prosjekt kan bli stående som et skole-eksempel for undersøkende journalistikk for all tid.
