Juyens begrunnelse SKUP-pris og diplomer 1999

Her er juryens begrunnelse for pris og diplomer i konkurransen om SKUP-prisen 1999. Prisen gikk dette året til Pål Enghaug, Wenche Harbo, John Hultgren og Alf Endre Magnussen, Aftenposten, for «Wikborg og værrapporten om Gardermoen. To historier om ny flyplass».

Jens Egil Heftøy, 19.01.2010 12:47

SKUP-PRIS 1999: «Wiborg og værrapporten om Gardermoen. To historier om ny flyplass.»

Pål Enghaug, Wenche Harbo, John Hultgren og Alf Endre Magnussen, Aftenposten tildeles SKUP-prisen 1999 for sakene Wiborg og værrapporten om Gardermoen. To historier om ny flyplass.

Hovedflyplassen på Gardermoen og Gardermobanen er blitt en hodepine for våre folkevalgte. Opprydningen etter skandaler og fadeser er i full gang. Etter en omfattende runde med åpne høringer ender det nå, etter alt å dømme, med en egen granskingskommisjon. Dette hadde neppe skjedd uten årets prisvinnere.

De gravde fram en hittil ukjent rapport om værforholdene på Gardermoen. De dokumenterte også at Stortinget aldri fikk rapporten. Og det til tross for at politikerne hadde bedt om nettopp slik informasjon. Informasjon som KUNNE bidratt til at flyplassen ikke landet der den er i dag.

Samtidig klarte de å stikke hull på en av norsk presses verkebyller; Wiborg-saken. En av påstandene om Jan Fredrik Wiborg, sivilingeniøren som kjempet mot departement og Storting om værmålingene på Hurum, har vært at han ikke ville ha begått selvmord i København – blant annet fordi han skulle møte sin sønn. Prisvinnerne klarte det andre medier og norske myndigheter ikke maktet, nemlig å oppspore Wiborgs sønn og avklare at et slikt møte aldri var planlagt.

Dessuten:

Aftenposten avslørte at støyproblemene langs Gardermobanen ble fremstilt mindre enn de var, fordi hele boligblokker ble regnet som en husstand . At advarsler om problemer i tilknytning til boliger over tunnelen ble neglisjert. Og at det ble trikset med tallene for beregning av passasjergrunnlaget.

Bak disse avsløringene ligger omfattende gravearbeid i arkiver både her i landet og i utlandet, ut fra følgende strategi; Let der ingen har lett før!

Dette resulterte i hundrevis av dokumenter og nye kilder. Systematisk bruk av datastøttet journalistikk koblet med grundig og tålmodig metodearbeid forøvrig, gjorde det mulig for Aftenposten å sette Gardermoen på dagsorden. Nok en gang.

Juryen vil særlig fremheve det verdifulle i at journalister og researchere slår sine fagkunnskaper sammen i jakten på historien som ryster beslutningstakerne og hele Norge. Alt i alt: dette er et arbeid – og et samarbeid – som i sannhet er en SKUP-pris verdt!