SKUP mener lovforslaget reiser meget prinsipielle problemstillinger og advarer sterkt mot lovforslagets paragraf 12, som legger opp til å innføre obligatorisk sporing av all informasjon som hentes ut av politiets ulike registre.

 

I lovparagrafens delpunkt 3 bekreftes det at formålet med kontrollen er å "kontrollere og sanksjonere urettmessig behandling av opplysninger".

 

- Dette blir en lakmustest på Dørums og regjeringens demokratiske sinnelag. Et slikt forslag bør ikke en gang bli sendt ut på høring, sier SKUP-leder Kjetil Stormark.

 

- Den kritiske og undersøkende journalistikken i Norge er allerede under sterkt press, ikke minst på grunn av dårligere økonomiske vilkår i redaksjonene. Dersom regjeringen velger å fremme dette forslaget er det en krigserklæring mot pressen og en programerklæring om å svekke dens evne til å utføre jobben som samfunnets vaktbikkje. Men det er dessverre slik at vi ser en tiltakende tendens til at pressen får stadig dårlige arbeidsvilkår - og uten at noen tar opp kampen mot denne utviklingen, sier Stormark.

 

- At pressen har gode arbeidsvilkår er også en rettssikkerhetsgaranti. Ta for eksempel Liland-saken, som har gitt støtet til et mye mer kritisk søkelys på politiet, påtalemyndigheten og domstolenes arbeid. Pressen har avdekket flere justismord og andre, kritikkverdige forhold. Dette har blant annet gitt støtet til nedsettelsen av "Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker" for få dager siden, påpeker Stormark.

 

SKUP mener hensynet til personvernet er mindre tungtveiende enn de ytringsfrihetsmessige og demokrati-prinsipper som forslaget berører.

 

- Det bør i regjeringen eksistere en grunnleggende forståelse for at pressen har en helt nødvendig og legitim rolle å spille som korrektiv i forhold til den utøvende og dømmende makt. Og derfor bør Dørum allerede nå flagge et prinsipielt standpunkt i saken, og ikke vente med dette til høringsrunden er gjennomført, mener Stormark.