-Objektivitet er ikke det viktigste som finnes. Når folks liv og rettigheter er truet har journalister først og fremst et ansvar for å informere om hva som foregår, sa Andrew Meldrum til SKUP-konferansen lørdag. Foto: Anita Arntzen. Under høylydte protester blir Andrew Meldrum deportert fra Zimbabwe av politiet i landet i mai ifjor. Foto: Reuters.

Andrew Meldrum kom som ung journalist til Zimbabwe fra USA i 1980 -frihetsåret. Rhodesia var historie. Det selvstendige landet Zimbabwe ble født. Landets første svarte president ble Robert Mugabe. Til tross for sin beundring for totalitære stater som Nord-Korea og Kina, ga han regionen et håp. Slagordene var gjenoppbygging og forsoning. En slags afrikansk "By og land - hand i hand".

Og landets første frie valg og demokratiske styresett ble respektert. Den smertefrie overgangen fikk en symboleffekt for det som senere skulle komme i nabolandet - Sør-Afrika. I de første årene var landet en formidabel suksess. Maislagrene var rekordstore år etter år. De hvite bøndene reinvesterte i sine farmer og viktig cash-crop. Turister og bistand flommet inn.

Korrespondent i Zimbabwe

Dette var gyldne år for Meldrum som bosatte seg i landets hovedstad Harare og jobbet i flere år som frilanser. Etterhvert ble han knyttet til den anerkjente sørafrikanske ukeavisa: The Weekly Mail, og jobbet også som korrespondent for The Observer, The Guardian og The Economist. Foruten Zimbabwe dekket han også begivenheter i regionens andre land.

Oppturen ble snart en formidabel nedtur - ikke minst for ham personlig. Mugabes demokratiske ferniss forvitret gradvis. Landet er i dag i en dyp økonomisk krise. Verst er det faktum at et flertall av befolkningen lider av sult. I 2002 og 2003 rapporterte Verdens matvareprogram at henholdsvis 6,7 og 7,2 millioner mennesker i Zimbabwe led av sult.

Foruten jevnlige rapporter om den økonomiske krisen, har også Meldrum blitt kjent for sin kompromissløse dekning av de statlige menneskerettighetsbruddene og den omseggripende korrupsjonen og lovløsheten.

Terror-anklager

Trakasseringen begynte da informasjonsminister Jonathan Moyo gjentatte ganger kalte ham en terrorist. Myndighetene boikottet ham, men i 2002 kom det første forsøket på å kvitte seg med ham for alvor. De arresterte ham og anklaget ham for å skrevet løgner om Zimbabwe. Meldrum ble frifunnet for anklagene i retten.

Myndighetene ga ikke opp. De inndro hans opphold- og arbeidstillatelse. Saken endte i retten og igjen vant Meldrum.

I mai 2003 var regimets tålmodighet slutt. Agenter fra Zimbabwes beryktede hemmelige politi bortførte ham, holdt ham fanget i tolv timer og tvang ombord i et fly ut av landet. Like etter ble hans kone også kastet ut av Zimbabwe. Han bor nå i Sør-Afrika og dekker Zimbabwe derfra. Han har også skrevet en bok om sine opplevelser som journalist i Zimbabwe som kommer ut i sommer.

Tomm Kristiansen intervjuer Andrew Meldrum:

- Slik avdekkes valgjuks!

Andrew Meldrum er intervjuet av NRKs Afrika-korrespondent Tomm Kristiansen i boka "And the winner might be.... Democratic elections and independent journalism". Et av de spørsmålene boka stiller, er hvordan journalister kan avdekke valgjuks?

Boka kommer 1. mai og den norske journalistorganisasjonen Internasjonal reporter står bak utgivelsen. Den består av en rekke en rekke artikler skrevet av anerkjente journalister og skribenter fra ulike land. Felles for dem alle er at de skriver om demokratiets kjernesymbol - politiske valg. De har sett valgfusket, misforståelsene, manipuleringen og volden. Tomm Kristiansen som er bokas redaktør.

Et av de spørsmålene boka stiller, er hvordan journalister kan avdekke valgjuks? For ofte er jukset ordnet allerede før de internasjonale journalistene kommer. Meldrum har sett hvordan Mugabes tilhengere gjør det. I en rekke artikler har han avkledt dem. Slik tåles ikke i dagens Zimbabwe.

- Når skjønte du at de var ute etter deg?

- Jeg skjønte jeg hadde blitt upopulær hos myndighetene i løpet av 2000.

Informasjonsminister Jonathan Moyo anklaget meg for å være en terrorist. Jeg visste de hadde kommet med tilsvarende anklager mot andre journalister, så jeg trodde først at dette var en mer generell anklage mot pressen. Etterhvert skjønte jeg at denne kritikken var spesielt rettet mot meg - og i hvert fall i 2001.

- Hvilken "forbrytelse" hadde du begått?

- Kritikken gikk særlig på min dekning av bruddene på menneskerettighetene i Zimbabwe. Myndighetene sa at det ikke var noen slike brudd, men folk i Zimbabwe kjente godt til den statlige volden og torturen. Alltid nektet myndighetene for at noe slikt foregikk, og de forsøkte av den grunn å diskreditere mitt arbeid og meg personlig. Spesielt informasjonsminister Moyo kom med flere personlige og ærekrenkende anklager mot meg.

- Forandret dette journalistikken din?

- Jeg følte det var feil å mykne min holdning overfor Mugabe-regimet. Skulle jeg plutselig begynne å skrive: "Vel, nå er ikke situasjonen i Zimbabwe så ille lenger og alle rettigheter blir respektert?" Jeg følte jeg måtte fortsette å skrive om det som virkelig foregikk, hva jeg så og hva folk fortalte meg i Zimbabwe. Jeg følte jeg hadde et ansvar for å fortsette og gjorde det etter beste evne.

- Myndighetene satte deg under press i lang tid?

- Det var mange advarsler. Myndighetene gjorde meg oppmerksom på at jeg kunne bli involvert i en bilulykke eller en annen form for hendelse. Dette var såkalte vennlige advarsler fordi de ville skåne meg og hindre at jeg ble utsatt for vold. Vel, slike advarsler er også en kjent mafiataktikk. De sier: "Vi kan ikke garantere din sikkerhet og for din egen fordel er det bedre at du stikker av." Mafiaen og myndighetene i Zimbabwe brukte samme metode.

- Du mener metodene kan sammenlignes?

- Ja, jeg mener myndighetene hadde en liknende holdning, sier Andrew Meldrum.