Ole P. Pedersen - forfatter av boka "Kommuneøkonomi for journalister". Foto: Kommunal Rapport.

15. mars la Statistisk sentralbyrå ut nye KOSTRA-tall.

De har nok en gang blitt brukt helt minimalt av mediene. Flere av sakene har blitt dementert, eller forsøkt dementert, av kommuner som mener avisene har trykket feil tall. VG kjørte en sak 16. mars om avgiftsverstingene.

Den ble plukket opp og sitert av blant andre avisa Lindesnes 17. mars: Mandal blant avgiftsverstingene Men dagen etter hadde pipa fått en annen lyd: - VGs avgiftstall henger ikke på greip

VG selv kjørte også en beklagelse som gikk på Hobøl kommune, som var hengt ut som den aller, aller verste. Tilbake sitter forvirrede lesere og journalister som sannsynligvis går lei av å prøve å lage KOSTRA-saker. De ender bare i kaos likevel. Det er feil i KOSTRA. Men det betyr ikke at du ikke kan bruke databasen. Du må bare ikke tro at kildekritikken kan få hvile når du trekker ut tallene. Derfor er det lurt å bearbeide tabellene.

Her er noen tips til hvordan du kan få bedre KOSTRA-saker:

• Ha en klar idé før du drukner i tall. Hva er det du vil undersøke? Hva er problemstillingen? Formuler den så konkret som mulig. "Hvordan gikk det med barnehagene" er ingen konkret problemstilling. "Hvor mange kommuner i mitt område brukte mindre penger på barnehage i fjor", er derimot noe du lett kan finne. Det var over 200 som reduserte netto driftsutgifter til barnehager i fjor, slik Kommunal Rapport skrev 22. mars. Som en liten service til de interesserte, har jeg lagt ut regnearket på www.kommunejournalister.net.
• Ikke gap over for mye. Det er over 1.000 nøkkeltall i KOSTRA. Velg deg ut ett eller to emner du vil se nærmere på, og gå i dybden på disse. Etter hvert som du mestrer databasen, kan du utvide til andre felter. Lag en liten liste over det du mener er de viktigste nøkkeltallene for din avis, og hvor du finner dem i KOSTRA. Det er fort gjort å glemme innen neste gang det kommer tall.
• Sjekk endringen fra året før. KOSTRA gir ikke endringstall, så du må selv hente ut tallene fra 2004 og 2005, og beregne den prosentvise endringen. Sjekk de kommunene som kommer ut med voldsomme endringer. De har enten rapportert feil, eller de har gjort noe som er verdt å skrive om.
• Husk at KOSTRA ikke forteller noe om kvalitet. Målt kvalitet eller tilbud i forhold til etterspørsel er nesten ikke-eksisterende i KOSTRA. For eksempel ville det vært interessant å visst hvor mange som sto i barnehagekø. Begrepet "full barnehagedekning" betyr én ting i en landbrukskommune i Rogaland, noe helt annet i Bergen.

Jeg har akkurat begått boka Kommuneøkonomi for journalister, som gis ut på IJ-forlaget. Der står det en del mer om KOSTRA og utfordringene ved å bruke basen.

Mail meg gjerne på ole.pedersen@kommunal-rapport.no hvis du har spørsmål eller har eksempler på saker der du eller andre har gått vill i bruken av KOSTRA.

Fem saker du bør lete etter!

Her er en sjekkliste med fem saker som alle har forutsetninger for å klare å gjøre (hentet fra boka, der du finner flere eksempler):

1. Hva er barnehagedekningen i kommunen(e) nå - og økte den i forhold til året før?
2. Hva bruker kommunen(e) på undervisningsmateriell i grunnskolen - og er det mer eller mindre enn året før?
3. Hvor mange kroner per innbygger under 18 år bruker kommunen(e) på kultur- og musikkskoler?
4. Hvor mye vann lekker det fra ledningsnettet (målt i kubikkmeter per meter vannledning) - og lekker det mer eller mindre enn tidligere år?
5. Hvor mange datamaskiner er det i grunnskolen per elev - og er det flere eller færre datamaskiner enn før? (NB: KOSTRA sier ikke noe om maskinene står på lærerværelset eller er tilgjengelig for elevene.)

Vær også oppmerksom på at KOSTRA er eget tema under SKUP-konferansen i Tønsberg, lørdag 1. april:

DATAKURS: