NRKs Gyrid Listuen forteller om hvordan hun jobber med sine radiodokumentarer. Foto: Gyrid Listuen.

- Jeg jobbet som pleiemedhjelper på Bestumhjemmet den gangen det var vanlig med tremannsrom. En fin dame fra vestkanten måtte dele rom med en fra østkanten. Kvinnen fra østkanten var senil. Vestkantdamen våknet en morgen og opplevde at gebisset ikke passet. Hun snudde seg og oppdaget at den senile damen fra østkanten hadde tyvlånt hennes tenner. Det er en av mange historier jeg opplevde i de ulike jobbene jeg hadde før jeg ble journalist, forteller Gyrid Listuen.

Hun er ikke den journalisten som ser ned på sine tidligere yrker. Hun har erfaring som pleiemedhjelper, vært au-pair i Spania, jobbet som dataoperatør og reklameassistent. Alle erfaringer er en fordel, mener hun.

- Jeg tror alle erfaringer kommer godt med når man skal arbeide som journalist. Jeg har mange minner som sitter igjen fra jobbene jeg hadde før jeg utdannet meg til programingeniør og journalist. Opplevelsene er mange. Og hvis det er noe jeg savner er det kanskje akkurat det å kunne være omgås mennesker på en annen måte enn som journalist.

- Hvordan da?

- Vi journalister skal hele tiden ta noe fra mennesker, ha noe av dem, men hva med det medmenneskelige? Det å være pleiemedhjelper er en annen måte å være i arbeidslivet enn journalisten. 

Nærhetens pris

Gyrid Listuen har vunnet en rekke priser for sine dokumentarer. Blant annet den prestisjetunge Prix Europa prisen. Arbeidsmetoden hennes går mye på observasjon, og evnen til å skape tillit. 

- Det er en utfordring å komme tett inn på mennesker, mener hun.

- Det er fristende å gå over de etiske grensene for vi får vite så mye om folk, sier hun. - Det er det som holder meg våken om natten. Ikke det å lete i postjournaler. Særlig betyr det mye å takle mennesker som jeg har kommet så nært riktig. Jeg jobber jo så tett opp mot mennesker. Vi vil jo alle gjerne få til saker som gjør at lytteren og seeren tenker, jøss, dette var sterkt. Men det en mottaker opplever som sterkt er akkurat det som har vært vanskelig å få til, og som har kostet etiske vurderinger.

- Hvordan håndterer du etikken når du kommer så tett inn på mennesker?

- Det jeg tror er viktig er at folk som sysler i dette faget må ha voksne mennesker rundt seg. Som evaluerer og følger opp underveis. Og som spør - har du sjekka ... Du tenker at du burde tatt den telefonen, men du orker ikke. Men akkurat når du tenker at - nei, nå orker jeg ikke, det er da du skal gjøre det.  Man trenger å bli passet på.

Drømmer om polet

Våkenettene og det tunge etiske ansvaret gjør at Gyrid sier hun av og til drømmer seg tilbake til hverdager som var langt enklere.

- Den sykehjemsjobben skulle jeg gjerne hatt igjen. Og jeg kunne godt tenkt meg å jobbe på Majorstuapolet igjen. Det var så enkelt. Er du blid så er kundene blide. Du har jo ikke noe etisk ansvar for dem.

- På en måte har du jo det da?

- På en måte, ler hun. - Men på en mye enklere måte, enn når du er journalist.

Fredag klokken 17.45:

Parallell C/"Episk fortellermåte når urett skal avdekkes".

Dette er Gyrid Listuen:

Gyrid Listuen arbeidet som radiodokumentarist siden 1996.
Hun har utdanning både som journalist og programingeniør.
Har vunnet en rekke priser, internasjonale som norske.
Vant SKUP-diplom i 1998 for dokumentaren "Fleskebiller og Fyrverkeri" en radiodokumentar om boudyktige psykisk syke mennesker og deres naboer på Torshov. Forteller klokken 17.30 fredag 31 mars på SKUP om hvordan hun ved å bruke en episk fortellermåte kan avsløre urett.

Mer om radiodokumentarene av Gyrid Listuen