Årets SKUP-pris går til to redaksjoner. Til to prosjekter som er svært ulike både hva gjelder presentasjon og arbeidsmetodikk. Det de har felles, er at de er fremragende eksempler på godt journalistisk håndverk, og at vi i begge tilfeller får ny og viktig innsikt.

Det første prosjektet handler om et tips, opparbeidet fagkunnskap og dyktig utført gravejournalistikk i et løpende nyhetsarbeid med stramme tidsfrister.

Det andre prosjektet handler om journalisters egne observasjoner og om det grunnleggende journalistiske spørsmålet: Hvorfor?

Jeg leser nå opp juryens begrunnelse for det første prosjektet, deretter leser jeg opp juryens begrunnelse for det andre, før vi deler ut begge prisene og slipper applausen løs.

Om det første prosjektet uttaler juryen:

I løpet av noen få uker høsten 2005 klarte journalistene å avdekke en historie nesten for utrolig til å være sann. Det dreier seg om store økonomiske misligheter i kommunale bedrifter.

Journalistene visste at korrupsjon, bestikkelser og smøring er vanskelig å dokumentere. Men med allerede opparbeidet fagkunnskap og systematisk jobbing, greide de å avsløre at direktøren for de kommunale bedriftene gjennom år hadde beriket seg selv og sin familie med offentlige kroner. Etter hvert ledet sporene til Sør-Afrika der journalistene avdekket at direktøren eide en svært verdifull jaktfarm på 40 000 mål. Finansieringen er under etterforskning. Konsekvensene av journalistenes avsløringer er at direktøren og hans sønn er siktet av Økokrim for grov økonomisk utroskap. De kommunalt valgte styrene har trukket seg og ordføreren er innvilget permisjon.

I en tid der mange snakker om korrupsjon, har disse tre journalistene på imponerende vis greid å dokumentere nok til at politiet etterforsker både korrupsjon og økonomiske misligheter av betydelig omfang.

Om det andre prosjektet uttaler juryen:

Journalistene undret seg: Hvorfor ble så mange kvinner med samme yrkesbakgrunn syke og arbeidsuføre? De begynte å undersøke, i Norge og i utlandet. Etter de to journalistenes imponerende arbeid, er bildet av hva slags farer 10 000 tannlegeassistenter utsatte seg for i arbeidet med kvikksølv, endret for alltid!

Dette arbeidet skjedde ikke uten motstand. Tannlegeassistentenes plager skyldtes ikke arbeidet med kvikksølvet, hevdet ekspertveldet.

Gjennom grundig og tålmodig arbeid har prisvinnerne kunnet gå i rette med det rådende budskap fra leger, forskere, trygdevesen og rettssystem:

For å dokumentere sin hypotese fikk journalistene blant annet gjennomført:

·        En stor undersøkelse av tannlegeassistenter som avdekket overhyppighet av en rekke alvorlige lidelser.

·        Et eksperiment med oppvarming av amalgam, med gjentatte målinger, som hver gang sprengte skalaen på måleapparatet.

·        En grundig kartlegging av internasjonal forskning som viste noe helt annet enn hva norske forskere og myndigheter hadde hevdet gjennom årtier.

Journalistenes arbeid har ført til at det offentlige har snudd og undersøker nå kvikksølvskader i Norge. Det samme skjer i Danmark.

Her har vi to journalister, som med stort personlig engasjement, hele tiden gjør det lille ekstra i sine journalistiske metoder, og som virkelig oppfyller sitt oppdrag om å være svake gruppers forsvarer.

Det å stille spørsmål ved etablerte sannheter, er et godt journalistisk utgangspunkt. Det samme er oppfordringene om å følge pengene og å avdekke hvor makten egentlig sitter.

Er det virkelig slik at norske kjøpmenn gjør Norge billigere? Hvordan kan det da ha seg at de samme kjøpmennene på kort tid har blitt usedvanlig rike av å selge "billig" mat? Og hvorfor er matvarer mye billigere i så mange andre europeiske land?

Etter grundig kildearbeid, uredd opptreden og stor tålmodighet viser journalistene fram baksiden av matvarehyllene og de fire store matvarekjedenes image og forbrukervennlige slagord.

Der fant journalistene et lukket og konkurransehindrende system, preget av hemmelighold, kreative bonusavtaler, grådighetskultur, smøring, frykt og arrogant maktutøvelse - det hele satt i scene av en liten gruppe aktører med stor innflytelse på forbrukernes daglige økonomi.

Solid metodisk arbeid og høye krav til dokumentasjon fra et komplisert og kamuflert system, har resultert i en meget grundig dokumentar, etterfulgt av en serie nyhetsartikler og reportasjer med oppsiktsvekkende og avslørende innhold. Journalistene har avdekket hvordan noen få aktører tjener seg rike på at Norge er et av landene i Europa med de høyeste prisene og det dårligste utvalget i de store matvarekjedenes butikker.

Det fins mektige yrkesgrupper som nesten aldri blir kikket i kortene. Fagpersoner som kan skjule sine avgjørelser bak pasienthensyn og lag på lag med taushetsplikt. I vårt rettssystem er det en gruppe som har en helt spesiell og nærmest uangripelig posisjon; de medisinsk-faglige sakkyndige.

Ryktene hadde vært i omløp en stund. Men bare to journalister og ett medium hadde journalistisk dristighet til å følge snøret til bunns.

Flere kriminelle kunne fortelle den samme historien: De hadde kjøpt helseerklæringer fra en psykiater og en psykolog. Journalistene jobbet seg gjennom dokumenter, dommer, åpne kilder, anonyme kilder og satt til slutt igjen med anonyme vitnemål støttet opp av erklæringer. I siste fase gikk journalistene undercover. Med alle muligheter til å tråkke i baret, både etisk og praktisk, skapte journalistene en falsk identitet, oppsøkte en av Norges mest anerkjente psykiatere, ga fiktive opplysninger og fikk kjøpe en falsk helseerklæring av ham.

Politietterforskning pågår. Helsetilsynet har åpnet tilsynssak. Både psykiateren og psykologen har midlertidig mistet muligheten til å praktisere sine fag. Bruken av sakkyndige skal granskes. Benådningssaker skal åpnes. Disse journalistene vet godt at de har utfordret sterke krefter. Men uansett hva som blir etterspillet etter avsløringen, har det norske rettsvesenet fått seg en rystelse det sent vil glemme.

En middels stor norsk kommune har gjerne et årsbudsjett på rundt en milliard kroner. Denne pengestrømmen gjør at lokalmediene har en av Norges viktigste vaktbikkje-funksjoner.

I en slik kommune førte rykter om ureglementert anbudspraksis og sammenblanding av roller til at kommunerevisjonen satte i gang granskning. Det gjorde også to journalister i lokalavisen.

Revisjonsrapporten slo fast at ingen kommuneansatte hadde blandet roller.  

Men journalistene jobbet systematisk videre. De ønsket å finne det revisjonen ikke fant. De oppsøkte alle kommunens byggeplasser og kunne ved selvsyn konstatere hvem som fikk jobbene. De undersøkte metodisk alle offentlige registre for kommunale anbud - OG for kommunale sjefers private byggeprosjekter. De oppsøkte hus og hytter, og snakket med en mengde kontraktører, bransjefolk og kommuneansatte.

Og slik kunne de til slutt dokumentere hva de offentlige granskerne ikke fant: At to kommunale sjefer, som hadde delt ut byggeoppdrag til firmaer for flere hundre millioner kroner uten anbud, hadde mottatt varer og tjenester privat fra de samme firmaene.

I ettertid har de to kommunelederne sagt opp jobbene sine, kommunen har laget nye anbudsregler og kurset ansatte om regler for offentlige innkjøp.  

Saken er nå under politietterforskning.