Knut Olav Åmås. Foto: Maria Lindberg

- Det råder adskillig fryktsomhet og skrekk for reaksjoner i den norske kultur- og samfunnsdebatten. Mange sensurer seg selv, også innenfor tema som media, akademia og kultur, sa Aftenpostens debatt- og kronikkredaktør under lørdagens seanse «Slik skaper han debatt».

Nettopp media er et område som ifølge Åmås ikke blir diskutert nok. 

- Det er en hårsår profesjon, journalister og redaktører. Redaksjonene har en tendens til å svare kritiske røster med å si «slik kritikk tar vi internt». Men det må jo komme ut i offentligheten, slik vi krever av alle andre samfunnsaktører. Vi må kunne kreve større åpenhet i redaksjonene, sa Åmås til de om lag 50 oppmøtte. 

Han mener at det er få debatter som engasjerer så mye som oppmerksomhet rundt medias rolle.

- Det er en økende avmaktsfølelse overfor medias makt.

Leser 30 000 debattinnlegg i året

For Åmås er det å få nye meninger på trykk er en av de største utfordringene til debattredaksjonen i Aftenposten. Da er det viktig å gi alle en sjanse. 

- Når man sitter med 120 innlegg er det viktig å se gjennom også de som ikke er perfekte. Man må vurdere hva som har potensial, og på den måten får man frem nye stemmer. 

Åmås reiser mye rundt i Norge for å få et innblikk i hva som rører seg rundt i landet. 

- Det høres banalt ut, men vi prøver å være mest mulig ute. Vi må alltid ha øyne og ører åpne. 

Og når han i tillegg skal ta stilling til 30 000 debattinnlegg i året, så kan det være en krevende oppgave. Hver dag kommer det inn rundt 70 debattinnlegg og 30 kronikker, samt 50 tekster til ungdomsdebattsiden. 

- Jeg leser eller skummer gjennom det meste. Kjernen i jobben er å få et innblikk i hva folk i Norge er opptatt av. Det blir som et portrett av Norge, hva nordmenn tenker. 

- Konkretiser abstrakte temaer

Å plukke ut noen få stemmer blant alle bidragene krever vurdering og hard prioritering. Åmås og hans 4 kollegaer i debattredaksjonen har flere kriterier som må tilfredsstilles før de slipper noen ut i spaltene. 

- Først og fremst må det være en god tekst. Den skal være verdt å lese, og den skal engasjere folk. Det er likevel ikke nok at det er et viktig emne. Skribenten må også konkretisere temaet, og ta det ned på jorden. Og så trenger man eksempler selvfølgelig. 

- Elitistisk eller ikke?

Det å la både maktpersoner og folk uten posisjoner og makt komme til orde, er en annen utfordring for debattredaksjonen, og Åmås tar bevisste grep for å klare begge deler. 

- Jeg tok denne jobben for å gjøre samfunnsdebatten mer uforutsigbar. Vi forsøker å trykke makt sammen med avmakt og kjente sammen med ukjente. 

Til tross for at Åmås mener avisdebatten har stort forbedringspotensial, er han kritisk til det elitistiske ryktet avisdebatten har fått. 

- Jeg tror avisdebatten er mindre elitistisk enn mange vil ha det til. Samtidig er kanskje nettdebattene litt mer elitistiske enn ryktet vil ha det til, fordi et lite antall debattanter med mange nick ofte kan styre og dominere enkeltdebatter i høy grad. Begge typer debatt har mye å lære av hverandre. Da trenger vi fakta, ikke myter.