Heather Brooke kommer på SKUP-2010, midt inne i hektisk bokskriving og arbeid med en dramatisert BBC-film om hennes kamp for å bringe et av de største presse-SKUP i Storbritannia på flere tiår. Hun ble slått på målstreken da noen lekket hele datasettet til The Daily Telegraph. FOTO: JAN GUNNAR FURULY.

Ikke bare skriver hun på en ny bok om Den stille staten - Hemmelighetene, Overvåkningen og Myten om Det Britiske Demokrati.

Hun er også midt inne i en hektisk periode som konsulent for en ny dramafilm for BBC Four, som skal fortelle innside-historien om hennes egen kamp for å få ut skandalen om de britiske parlamentarikernes grove misbruk av statlige midler. Filmen har foreløpig arbeidstittelen The Heather Brooke Story, og skal regisseres Simon Cellan Jones, som tidligere er kjent for seriene Generation Kill og The Trial Of Tony Blair.

På SKUP 2010 forteller Brooke om hvordan hun ble møtt av en ugjennomtrengelig mur av PR-folk og til slutt måtte gå til Høyesterett for å få dokumentene hun hadde krav på.

Brookes historie viser at innsyn og åpenhet ikke er en selvfølge. Heller ikke i Norge. 

Aftenposten møtte Heather Brooke i høst da hun talte til verdenskonferansen for sivilombudsmenn i Oslo om sin kamp om å åpne dører i Storbritannia. I talen til sivilombudsmennene la hun vekt på hvor viktig innsyn, åpenhet og gjennomsiktighet er for demokratiet. Og hun advarte mot utviklingen i Storbritannia og andre europeiske land, der armeer av PR-folk engasjeres for å spinne en ugjennomtrengelig mur mellom makten og publikum.

–Økt åpenhet om hva som skjer blant byråkrater, politikere og andre makthavere er det beste og mest viktige enkelttiltak noe samfunn kan sette inn mot korrupsjon og maktmisbruk. Da jeg flyttet fra USA til London på slutten av 90-tallet, var det som å reise 200 år tilbake i tiden. Jeg kom til et lukket og stengt samfunn, der holdningen var at politikere og byråkrater visste best, og helst skulle få holde på med sitt i fred, sier Brooke i samtale med Aftenposten. I britiske The Guardian ble hun omtalt som "Unsung Hero" etter sin iherdige innsats med MP-skandalen.

Streng styring

–I Storbritannia får ikke journalistene en gang tilgang til telefonlisten over byråkratene. All kontakt med statsforvaltning eller politikere skjer via PR-folk som strengt styrer det som skal ut. De viktige journalistene i mediene har gjerne sine kontakter og sugerør inn til makten, men informasjonen de får er sjelden fri og uavhengig. Den kommer full av bindinger og avtaler, legger hun til.

Det var under research til sin bok «Din rett til å vite – en forbrukerguide til åpenhet» hun i 2004 repeterte en av amerikansk gravejournalistikks mest brukte øvelser. Hun ba om innsyn i frynsegodene til britiske parlamentsmedlemmer. Politikerne kunne få refundert opp til 25000 pund i året til slike utgifter som gjaldt hushold for bolig utenfor deres faste hjem. Store deler av dette ble utbetalt uten at det var nødvendig å legge frem kvittering.

–Reaksjonen da jeg første gang ringte kontoret i House of Commons som stelte med refusjon av utgiftene, var ganske nedslående. Det var helt åpenbart at de ikke forsto hva en journalist skulle med disse opplysningene, forteller hun.

Nektet oversikt

Etter en tid fikk hun ut en kortversjon av hva politikerne hadde fått utbetalt, sortert etter noen ganske få kategorier. Listene ga imidlertid ingen detaljert oversikt i hver enkelt politikers kvitteringer, slik hun var vant med fra sitt arbeid som gravejournalist i USA.

I fire år kjempet Brooke for sitt innsynskrav gjennom flere rettsinstanser, godt hjulpet av flere menneskerettighetsadvokater som hjalp henne gratis. I oktober 2008 gikk saken til Høyesterett, som ga journalisten medhold i at alle kvitteringer for alle parlamentsmedlemmer måtte offentliggjøres.

Sladding

Maktapparatet satte da i gang omfattende sladding av dokumentene der politikerne ba om refusjon for sine utgifter. De som ble satt til å gjennomføre denne omfattende jobben, var blant annet sikkerhetsklarert militært personell. Noen av dem ble så provosert av innholdet i dokumentene, at de til slutt solgte et helt dokumentsett med over 60000 dokumenter til avisen The Daily Telegraph. Det var denne avisen som i mai ifjor startet publiseringen av skandalen.

–Det var selvsagt begredelig for meg å bli slått på målstreken på denne måten. Og tragisk nok har House of Commons ennå ikke publisert alle de dokumentene de ble pålagt å offentliggjøre av Høyesterett, sier Brooke.

Heather Brooke's blogg - Your Right To Know

Du kan følge Heather Brooke på Twitter via@newsbrooke

Les The Daily Telegraphs omfattende dekning av skandalen her.