FOTO: BJØRN GRIMSTAD

I januar sto saken «Den usynlige» på trykk i Dagbladet Magasinet. Etter flere ukers nitidig arbeid, 500 telefonsamtaler og jakten på et bilde av hovedpersonen fikk Bernt Jakob Oksnes ti sider til å fortelle om Jan Erik Fosshaugs liv.

Responsen var overveldende. Oksnes fikk 700 e-poster, og saken gikk sin seiersgang på sosiale medier. Det så ikke ut til at noen var uberørt av den sterke historien om Jan Erik Fosshaug, som levde sitt liv i ensomhet.

Jeg har aldri opplevd noe lignende. Det strømmet inn med mail og det kom tilbakemeldinger fra så mange kjente og ukjente. Det var helt fantastisk, og noe som jeg tror hender en gang i en journalistisk karriere, sier Oksnes.

Han passer på å takke alle som har hjulpet ham, takker for at han fikk satt av tid, skryter ikke mye av det arbeidet han har lagt ned. Kanskje godt at andre passer på å gjøre det. Også etter foredraget strømmer journalistene bort for å formidle gleden over saken. Nettopp responsen fra pressefolk synes Oksnes er viktig.

– Det viser at det traff en nerve. At pressefolk tenker instinktivt at det er sånn vi ønsker å arbeide, sier han.

Noen få kritiske røster har det vært. Personer som mener det er et overtramp mot Jan Erik Fosshaug å brette livet hans ut over ti sider i Magasinet. Oknses stilte seg også spørsmålet  flere ganger underveis, om det var riktig å lage saken.

– Bernt Hagen, som var Jan Erik Fosshaugs eneste venn, sa han trodde Jan Erik ville likt det. Alle mennesker vil bli sett. Vår største frykt er at vi ikke skal ha noen. Jeg er en person som skriver med hjertet utenpå skjorta og det er klart det er en balanse i forhold til å ikke begå overtramp. Noen ganger kan man tråkke feil, men jeg tror ikke det er tilfelle denne gangen, sier Oksnes som også forteller at han blir rørt når han snakker om saken og Jan Erik Fosshaug. En mann han ikke vet hvordan ser ut, men som likevel har fått en sentral plass i Oksnes' liv.

– Hva ville du sagt til Jan Erik om du kunne møtt ham?

– Du er en fin mann.