UDI-direktør Ida Børresen forklarer hvordan asylinstituttet fungerer. FOTO: MARTIN LERBERG FOSSUM

– Lykkejeger er et ord som ofte blir brukt om mennesker som ønsker opphold i Norge, og det blir negativt ladet. Men er vi ikke alle lykkejegere? Ønsker vi ikke alle å få et godt liv og arbeide for det? Det er helt legitimt å være lykkejeger, men det betyr ikke nødvendigvis at man får opphold i Norge, fortalte Ida Børresen under sitt foredrag på Skup-konferansen.

UDI-direktøren var hentet inn for å heve journalisters kunnskap om direktoratets arbeid. For i møte med UDI er det kunnskapsløshet som er vår største feil, forteller Børresen.

– Det er journalister som kommer til oss og blir overrasket over at vi jobber med andre ting enn asyl, og som sliter med forskjellene på UDI og utlendingsnemda og slike ting, sier hun.

– Viktig med debatt

Til tross for stort medietrykk skyr ikke direktøren pressen. Tvert i mot håper hun medietrykket fortsetter.

– Jeg kan jo bli sliten, men jeg mener det er viktig at journalistene går oss etter i sømmene, og gjennom fokus på slike saker kan vi skape en debatt om den innvandringspolitikken vi skal ha, og på den måten være med å endre regelverket, mener Børresen.

Hun var også opptatt av at hennes foredrag skulle gi lytterne innsyn i de komplekse sakene hun og kollegene  jobber med. Å skulle vurdere om en person kan få opphold i Norge er ingen lett sak, og Børresen var opptatt av å formidle at hver sak får selvstendig vurdering.

– Jeg er opptatt av at folk skal forstå det komplekse i sakene vi jobber med, blant annet i vurderingen av om barn skal få opphold i Norge. Men jeg håper folk forstår at vi vurderer dette med stor respekt, sier Børresen.

- Vanskelig å vurdere barnets beste

Børresen snakket mye om saker som omhandler barn, og hun innrømmer at det er vanskelig å skulle vurdere hva som er barnets beste.

– I noen tilfeller vil det være slik at det vi har kommet fram til at er barnets beste ikke samstemmer med opinionen. Man er ofte raskt ute med å si at barn har det best i Norge, men er det et barn som har blitt sendt hit alene er det rotløse barn uten tilknytning til landet, uten noe nettverk. Da kan det være at det beste for barnet er å sendes tilbake til familien, sa Børresen.