Fant hemmelig gruppe med parykk, barnevogn og strømskap

Det startet med en røverhistorie. Så la man til over to års arbeid og et navn på en serviett. Resultatet var en av de mest omfattende overvåkingssakene Norge har sett.

Helene Skjeggestad, 01.04.2011 19:22

 Asbjørn Olsen fortalte på Skup. FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN/SKUP



 Jens Christian Nørve i TV 2 forteller. FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN/SKUP

 

– Det er kanskje ikke så lett for dere å se, men det vrimler av etterretningsfolk på dette hotellet.

Slik starter Asbjørn Olsen og Jens Christian Nørve sin gjennomgang av Ambassadesaken på SKUP-konferansen i Tønsberg.

– Ja, og pass opp for folk med kamera, legger Nørve til.

Det er gutter som vet hva de snakker om. I over to år klarte de å spore opp en hemmelig gruppe av pensjonerte politi- og PST-folk som overvåket nordmenn på oppdrag av den amerikanske ambassaden. De overvåket overvåkerne

– Vi hadde bare et navn – Gunnar Tveit. Jeg satt mange kalde morgener foran huset hans. Men dagene kom og gikk, han gikk jo aldri på jobb, sier Olsen.

Før det endelig løsnet en morgen. I kjent spion-stil klarte Olsen å følge Tveit på buss til Jernbanetorget, over til trikk 13 – til Solli plass. Tveit går inn i Handelsbygningen.

– Det var gjennombruddet: Vi hadde funnet en mann og en bygning, sier Olsen:

– Og enda bedre skulle det bli, vi klarte å følge ham til en dør i sjette etasje.

 

Rom 618

De gikk videre og prøvde å få ut tegningene til bygningene. Men de var sperret. Da kom de på å sjekke sikringsboksen. De ringte Hafslund for å få vite hvem som var fakturaadresse. Svaret var den amerikanske ambassaden.

– Vi hadde Gunnar Tveit, rom 618 og at amerikanerne hadde noe med dette å gjøre.

Så begynte et møysommelig arbeid med å filme alle som gikk inn og ut av Handelsbygningen. Etter fem dager hadde de over 30 timer foto av menn men ryggsekk og joggesko. Til slutt hadde de 100 portretter av menn som kunne ha jobbet i gruppen. De bildene tok de med til kilder og politifolk for å prøve å fem identifisert. Det gikk ikke. De skiftet taktikk.

– Det var egentlig galskap. Jeg kledde meg ut og lusket rundt ambassaden  - prøvde å se mistenkelig ut. Vi ville at de skulle komme etter oss, sier Olsen.

– Det var egentlig ganske amatørmessig, sier Nørve.

I tillegg gikk de til innkjøp av en barnevogn som de satte kamera på og Asbjørn han utenfor kontoret i flere dager.

– Så hørte jeg at de hadde samme radiokanal på i flere dager. De hadde gjennomskuet oss, flyttet fra kontoret og latt radioen stå på, sier Olsen.

 

Hummerfiske

Selv om journalistene ville gi opp ved flere anledninger, ble de oppmuntret av nyhetsleder til å fortsette. De brukte skjult identitet og kamera for å få enda mer informasjon, og til slutt falt de siste bitene på plass.

– På et kildemøte fikk vi navnet på avdelingen skrevet på en serviett. Da hadde vi det. Da gjensto bare konfrontasjonen, sier Nørve.

Etter konfrontasjon under hummerfiske på Lindesnes, flere lukkede dører, og fotografering bak sotete ruter, ble saken sendt 3. november.

– Men det gjenstår fremdeles mye arbeid med denne saken. Siste ord er ennå ikke sagt, og vi vil nok bære denne saken med oss i mange år til, sier Nørve.