Det førte blant annet til at de måtte bruke tre timer på å ødelegge maskinene med hemmelige dokumenter fullstendig, etter ordre fra den britiske etterretningsorganisasjonen GCHQ. Et år med publisering av historier fra svært hemmeligstemplede dokumenter har hatt sin pris. 

 

- I arbeidet med boken om Snowden opplevde jeg flere ganger at noen styrte maskinen min og trykket på delete-knappen mens jeg skrev mindre flatterende ting om NSA. Jeg prøvde å kommunisere med dem, men fant aldri ut av hvem de var, forteller Harding.

 

Journalisten har skrevet bok om gåten Edvard Snowden, 29-åringen uten utdannelse og sikkerhetsklarering som klarte å få tilgang til verdens mest hemmeligstemplede dokumenter.

 

- Hans CV er ikke imponerende, men hans tekniske ferdigheter er svært imponerende. Han gikk fra å være en som virkelig trodde på USA, til å stadig bli mer desillusjonert i sitt syn, sier han. 

 

Snowden hadde tilgang til NSAs intranett for å kunne fikse tekniske ting, men begynte etterhvert å samle dokumenter. Til slutt satt han med et sted nesten 100.000 filer i hendene sine. Etter nitidig arbeid i et lukket sikkerhetsrom i London kunne The Guardian avsløre at det amerikanske teleselskapet Verizon utleverer teledata fra millioner av amerikanere til den hemmelige sikkerhetstjenesten NSA.

 

- Vi var svært nervøse, siden ingen journalister hadde sett dette materialet tidligere. Vi måtte prøve å holde fast i det som hadde offentlighetens interesse, sier Johnson til Siste Skup.

 

Norge har hatt et overvåkingssamarbeid med USA og England i flere tiår. I høst skrev Dagbladet at amerikansk etteretning har samlet inn data fra 33 millioner telefonsamtaler i Norge. I etterkant gikk E-tjenesten ut for å avkrefte at dette gjaldt norske samtaler. Harding tror på Dagbladets historie. 

 

- Den stemmer overens med annen informasjon vi har om telefonovervåking, men jeg ønsker ikke å få norsk etteretningstjeneste på nakken, sier han lattermildt.

 

Han mener likevel at det finnes ubesvarte spørsmål som ivrige gravere kan ta tak i.

 

- Det ville overraske meg om ikke Jens Stoltenberg og andre nøkkelpersoner i regjeringen ble telefonovervåket fra 2001, som vi vet har skjedd i mange andre land. Med litt flaks kan dere få hjelp av en norsk varsler, sier Harding.

 

 

- Hadde vi brukt dokumentene til å lage en søt samling med historier, hadde det vært bortkastet. Det var viktigere for oss å skape en politisk debatt om personvern og overvåkning, sier Johnson. 

 

The Guardian har valgt å droppe betalingsmur for å la alle få tilgang til avsløringene. Det koster penger, men det er det vært, i følge redaktøren. 

 

- NSAs mål er tydelig, de skal overvåke alt og alle. Men hvor er den demokratiske debatten oppe i alt dette? Det spennende nå er å se om det blir noen forandringer ut over det kosmetiske, sier Johnsen.