Bakom vinnerprosjektene

Grundig research, innovativt metodearbeid og mange hindringer på veien er fellesnevnere for årets SKUP-vinnere.

Hanne Brønmo, 08.04.2014 09:38

 Foto: Helle Gannestad 



 Foto: Helle Gannestad

 - 13 offentlige etater og institusjoner kjente til saken, men ingen grep inn
Ingunn Røren og Ingrid Fredriksen fra Bergens Tidende fortalte om arbeidet med historien om Janne Eliassen, som sammen med lillebroren Ronny vokste opp i en belastet bydel i Bergen på 80-tallet.
Hun har brukt de siste 13 årene på et sykehjem, glemt av nesten alle. Men brevene fra barndommen ble tatt vare på. Venninnen Kristin Whitehouse kom til redaksjonen med en skoeske full av brev Janne hadde skrevet fra hun var barn til hun ble ung kvinne. Det ble hennes siste mulighet til å fortelle sin egen historie. Saken fikk 1,1 millioner sidevisninger på bt.no, og ble delt 50.000 ganger.

Sparte på nyhetspoengene

Da gravingen begynte hadde de nesten ingen spor.
- Janne hadde ingen fungerende pårørende som ivaretok hennes interesser, og ingen kunne fortelle oss hvem som tar hennes avgjørelser, fortalte Fredriksen.
De fylte prosjektkontoret med gule post-it-lapper hvor de skrev ned små skildringer.
I en tidslinje satte de opp hendelser i Jannes liv kronologisk. Den ferdige saken ble delt i to, medde viktigste nyhetspoengene til slutt.
- Leserne har gitt oss et rungende ja på at de ønsker seg sånn journalistikk, sier Fredriksen.

Skaffet seg kontroll

Dagbladet-journalistene Espen Sandli, Linn Kongsli Hillestad og Ola Strømman vant sin SKUP-pris for graveprosjektet “Null CTRL”.
- Måle var å vise hvordan sviktende datasikkerhet rammer oss alle, sier Sandli.
Gjennom prosjektet avslørte de at flere tusen databaser og servere gir innhold uten at du må taste et eneste passord. Over 2000 overvåkiningskameraer i Norge ligger tilgjengelig på nett.
- Vi måtte jobbe oss fram til måter å eliminere funnene slik at det ble noe to vanlige journalister faktisk kunne finne ut hva er, sa Hillestad.
Journalistene hadde ingen spesielle datakunnskaper eller tekniske ferdigheter ut over det vanlige, men ble etterhvert så drevne at de lagde sin egen søkemoter for å kunne gjøre søkene mer enkle og automatisert.
- Målet var å finne feilen og konsekvensen av dem, sier Hillestad.
De fant styringsystemer som eksempelvis Jernbaneverkets brannalarmsentraler, som lå åpent på nett. Totalt publiserte de over 60 artikler i serien.