Foto: Helle Gannestad  Foto: Helle Gannestad

På kvelden fredag 22. juli gikk politietterforsker Asbjørn Rachlew utålmodig frem og tilbake på stuegulvet på hytta i Telemark.

- Som så mange andre ønsket jeg å bidra under tragedien. Og jeg mente også at jeg kunne bidra, sier han.

Så kom telefonen han hadde ventet på.

- Asbjørn, kan du komme? Avhøret av Breivik er så krevende, og vi må være sikre på at vi gjør det riktig.

- Vanskelig å høre detaljene

Etterforskeren reiste med en gang inn til Oslo og ble med i teamet som avhørte terroristen. På SKUP fortalte han om hvordan de spesielle avhørene ble gjort.

- Den første avhøreren ga rakst beskjed om at hun ikke kunne gjennomføre avhørene alene. Så vi plukket ut et team bestående av fem, der jeg altså var rådgiver. Da vi hadde temabaserte avhør, for eksempel om bombingen av regjeringskvartalet, hadde vi med eksperter som kunne hjelpe oss med den informasjonen. Vi lyttet mye, og det gikk fint, men det er klart at avhørene om Utøya var spesielle. De detaljene han kom med var vanskelig å høre.

Metoden politiet brukte under avhørene var den samme de alltid pleide å bruke.

- Vi brukte vår vanlige, forskningsbaserte avhørsmetode. Vi fokuserte mye på den frie forklaringen, og lot ham selv fortelle på sin egen måte hva som hadde skjedd.

I 222 timer avhørte de terroristen. Det ble mye lytting.

- Det er viktig å vite at Breivik ikke bare var den mistenkte, men også det viktigste vitnet. Det var ingen som visste mer om planleggingen og gjennomføringen av angrepet enn ham selv. Det er ikke vanlig at terrorister overlever et slikt angrep, og det er viktig å vite at Breiviks beretninger kan fortelle oss hvordan terrorister tenker. Derfor lyttet vi mye og lot ham stå for snakkingen.

Han forteller at terroristen var opptatt av å drikke vann jevnlig for å opprettholde væskebalansen, og at han ofte ville fortsette avhørene da han ble spurt om han ville ha en pause. 

- Som oftest var det vi som ba om pause. 

Begynte å gråte

Mot slutten av avhørerene presset de Breivik mer enn tidligere.

- Vi gikk ganske tett, og det ble et ganske kort avhør. Vi forstod at han følte seg ganske presset da. 

Etterforskeren forteller at det var tøffe avhør, og at han etterpå begynte å gråte.

- Vi klarte å holde oss profesjonelle under avhørene, men da vi var ferdig med vår jobb har jeg kjent at det har vært mye følelser, og jeg har begynt å grine i ettertid. Det har jeg delt med de andre i gruppen, og vet at andre også følte det slik.

Det var et enormt sikkerhetsopplegg rundt avhørene, og det påvirket også avhørerne. 

- Sikkerhetsnivået var helt ekstremt. Vi visste ikke hva vi kunne vente oss. På et tidspunkt var vi redd han ville ta liv av Lippestad ettersom han hadde vært med i Arbeiderpartiet. Han ble også sendt på skanning etter det første avhøret for å sjekkes for eksplosiver.

Rachlew forteller at det var et kraftig press fra journalister under avhørene.

- Det var et enormt mediatrykk ikke bare fra norske journalister, men også utenlandske.Jeg fikk selv flere telefoner fra journalister. Vi hadde ingenting å skjule, og prøvde så godt vi kunne å vise offentligheten vår prosess, sier Rachlew.