Norske journalister forteller i en kartlegging levert av Arne Eriksen og Baard Michalsen at de får mindre tid og ressurser til å drive med undersøkende journalistikk. Bildet er fra pressekonferansen der statsråd Victor Normann meddelte sin avgang. Foto: Olav Urdahl, Aftenposten.

To av tre journalister mener at den kritiske og undersøkende journalistikken er på vikende front. Produksjonspress innebærer at dag-til-dag-journalistikk blir prioritert. I en rekke medier er det skjedd en nedbemanning. Men situasjonen er ikke håpløs.

Kraftig nedgang i 2001 og fram til i år når det gjelder omfanget av mediers bruk av Elektronisk postjournal (EPJ). Den sterkeste nedgangen gjelder avisene, mens NRK og TV2 i større grad holder seg på samme journalistiske aktivitetsnivå.

Av mediekonsernene kommer Schibsted og Norges Handels- og Sjøfartstidende (NHST) heldigst ut av undersøkelsen, mens A-pressen scorer langt lavere og med Orkla Medias aviser på en klar sisteplass.

Den kritiske og undersøkende journalistikken i Norge er på vikende front, og det er et tidsskille rundt 2001. Det konkluderer "frilansgranskerne" Arne Eriksen og Bård Michalsen etter dybdeintervjuer med 25 journalister og arbeidsledere, og etter å ha undersøkt omfattende tallmateriale rundt medias bruk av EPJ for 1997-2003

Siste SKUP bringer her ordrette utdrag fra granskningsrapporten "Å grave eller ikke å grave", som er utarbeidet på oppdrag for SKUP og finansiert med midler fra Norsk journalistlag (NJ):

Elektronisk Postjournal:

"Fra 2001 har norske aviser i betydelig grad begrenset bruken av Elektronisk postjournal. En kraftig reduksjoni bruk av EPJ fra 2001 til 2003, ca. 33 prosent, samsvarer med utsagn i intervjuer av journalister om at redaksjonene de senere årene er tilført mindre ressurser.

Fiskaren på topp:

Aftenposten har over sju år, fra 1997 til 2003, hatt ansvaret for mer enn 20 prosent av bestillingene av dokumenter fra EPJ. Blant de 30 avisene som har bestilt flere enn 500 dokumenter fra EPJ, finner vi at avisa Fiskaren ligger suverent høyest når vi deler antall bestillinger på et forholdstall for avisens størrelse. De to på topp, Fiskaren og Klassekampen, har imidlertid begge redusert antall bestillinger av dokumenter via EPJ med mer enn 77 prosent fra toppåret 2001 til 2003.

Orkla på bunn

En sammenligning av fire eierkonserners bruk av EPJ viser at Schibsted og Norges Handels- og Sjøfartstidende (NHST) ligger høyest, Ap-pressen langt lavere og Orkla Media-avisene på en klar sisteplass når det gjelder undersøkende journalistikk målt ved benyttelse av EPJ. Den store forskjellen mellom Schibsted og NHST på ene side, A-pressen og Orkla media på den annen, kan også ha sammenheng med at EPJ er mer relevant for riks- eller nisjeaviser enn det er for de små lokalmedier.

Mindre konkurranse

Utenfor Oslo ser  ser det ut til at regionavisene som ikke har papirkonkurrent på utgiverstedet, som Adresseavisen og Fædrelandsvennen, satser langt mindre på undersøkende journalistikk enn Stavanger Aftenblad og Bergens tidende, som begge har konkurrerende aviser på utgiverstedet. De senere årene er det gitt oppmerksomhet til den økende kommersialisering av mediene: Penger betyr mer. Denne utviklingen har skjedd i sammenheng med en konsernifisering; børsnoterte selskaper eier en stadig større del av norske medier. Dette kan innebære at journalistikkens varekarakter blir styrket. I verste fall kan dette rokke ved pressens sammfunnsoppdrag, heri opptatt den undersøkende journalistikk.

Guri Hjeltnes ønsker å presisere at hun ikke har vært faglig veileder i forbindelse med arbeidet med rapporten, slik det feilaktig fremgår i pdf-filen under.

-Rapporten står for forfatternes regning, sier Hjeltnes.

Les dokumentet her (512 kB)
Brukerstatistikk EPJ - 2003 (252 kB)
Brukerstatistikk EPJ - 2002 (244 kB)
Brukerstatistikk EPJ - 20021 (94 kB)
Brukerstatistikk EPJ - 2000 (87 kB)
Brukerstatistikk EPJ - 1999 (71 kB)
Brukerstatistikk EPJ - 1998 (33 kB)