William Nygaard mener det ikke blir ytringsfrihet uten litt bråk. I dag er han klar for paneldebatt.

• Fikk du ikke plass på Skup? Du kan se William Nygaard i debatten på Skups web-tv her!

Den tidligere forlagsdirektøren sitter i panelet sammen med Jylland-Postens Flemming Rose, religionsprofessor Anne Roald og VGs Bernt Olufsen på lørdagens første Skup-seminar. Det tar for seg ytringfrihetens grenser, der de grunnleggende og etiske prinsippene skal opp til debatt.

- Det er verken det første eller siste seminaret om ytringsfrihet, men det er en eviggående diskusjon. Ytringsfrihetens grenser flytter seg jo hele tiden. Derfor er det spennende og inspirerende at så mange journalister tar seg tid til å være med. Samtidig er det viktig at journalistenes kritikere også er til stede. Uten dem hadde det bare blitt intern jubel, sier Nygaard.

Kvalitetsfokus
Allerede etter tre måneder har nyhetsbildet i 2011 fått flere store milepæler. I disse ligger også en av de største truslene mot ytringsfrihet.

- Journalistene har fått mye kritikk for å jobbe i flokk. Da formidles det mye av de samme historiene. Saken om Maria Amelie er et eksempel som kanskje ble blåst litt ut av proporsjoner, men i utenrikssakene om Japan, Libya og Egypt har mediene blitt flinkere til å formidle bredere. Det virker som om de har tatt til seg noe av den kritikken som har kommet, forteller Nygaard.

Han understreker at de viktigste sakene må få rikelig omtale, men at det bør ligge en uavhengig kritisk holdning i bunn.

- Det får man ikke ved å jobbe i flokk, når man rammes av den konformiserende og kvalitetsforringende trygghetsfølelse. Og dessuten er kvaliteten den beste form for kommersialisme.

- Riktig å trykke Muhammed-karikaturene
Ytringsfriheten møtte et skikkelig kulturkræsj etter publikasjonene av Muhammed-karikaturene i Jyllandsposten for seks år siden. Derfra har tegningene for mange vært selve symbolet på ytringsfrihet, og William Nygaard mener det var en riktig avgjørelse å trykke dem.

- Jeg vet at noen ble såret, men jeg tror debatten i ettertid vil tjene oss i det lange løp. Det har nok ført til både økt nysgjerrighet og forståelse. Mange muslimer mener nok vi har tråkket over noen grenser, men Fleming Rose fremmer et viktig poeng: «Retten til å bli krenket». Det er også en del av ytringsfriheten, sier han.

- Et privilegium å representere Salman Rushdie
Nygaard havnet selv i sentrum da han publiserte et annet islamsk materiale, nemlig Salman Rushdies «Sataniske vers» i 1988. Muslimer verden over anså den for å være blasfemisk, da Muhammed blant annet anerkjenner andre guddommer enn Allah. Til tross for all motstanden, er Nygaard og hans kolleger glade for å bli forbundet med boka.

- Det har vært et privilegium å ha representert Salman Rushdie og få ta del i ytringsfrihetsdebatten på et globalt nivå. Jeg tror mange har glede av å lese boka i dag. Rushdie-saken var den første konflikt om ytringsfrihet mellom islamisme og vestlige verdier. Muslimene har sine hellige prinsipper, men vi har også våre grunnleggende verdier. Et av dem er ytringsfrihet. Både denne saken og Muhammed-karikaturene har det vært mye uenighet om. Uenigheten har ført til debatter, og det er debattene som er ytringsfrihet.

Etter utgivelsen var forlagsdirektøren involvert i det media har kalt «den største terrorhandlingen på norsk jord», da han ble truffet av tre revolverskudd utenfor sitt eget hjem i 1993. Etter ytringsfrihetsdebatten vil journalist Odd Isungset fortelle om hvordan han har jobbet med den såkalte «Nygaard-saken». Det har ikke hovedpersonen noe lyst til å være med på.
- Det er viktig å skille person og sak. Jeg kjenner til alt oppstyret rundt Salman Rushdie, men Nygaard-saken har jeg ikke noe annerledes forhold til enn noen andre. Dessuten vet jeg hva Isungset vil si, sier han.

Ser fremover
Derimot har Nygaard flere spørsmål rundt pressen og ytringfriheten i fremtiden. Der synes han det må læres av tidligere feilsteg.

- Jeg forsvarer ikke mullah Krekar, men jeg synes Shabana Rehmans mullah-løft ved lanseringen av hans memoar var en uheldig ”ytring”. Det var en debatt om Krekars nye bok, og endte med en debatt om feminisme. Derfra ble han aldri gitt en sjanse til å stake opp en ny vei for sitt liv som jeg tror var et reelt forsøk ved å skrive. Den bitterheten han må følt ved slik avvisning av det norske samfunn, ville det vært interessant å vite mer om. Heldigvis fikk han gitt ut memoarene sine, sier Nygaard.

Selv om han mener verdenssamfunnet har blitt stadig mer opplyst på tvers av kulturelle grenser, peker han også på noen områder som bør settes ekstra under lupen i tiden fremover.

- En kvalitetsdebatt om tabuer knyttet til Midtøsten-konflikten hadde vært fint. Her kan både Israel, Iran og USAs rolle trekkes inn. I tillegg bør holdningen til blasfemi, som også er nedfelt i Straffeloven, drøftes igjen. Det er mye vi ikke vet, men jeg føler vi er på vei i riktig retning, sier han.