Thomas Ergo fortalt om hvordan han fant ut hvordan Norge skapte en drapsmann. Foto: Jo Straube

Som barn ble den utviklingshemmede Roger slått av sin alkoholiserte far. Barnevernet grep ikke inn, og til slutt rømte han og kom på barnehjem. Rogers oppførsel ble mer og mer utangerende, og snart var han en tikkende bombe. I 2003 ble han drapsmann.

Drap og vold begått av utviklingshemmede er en type saker som ikke får spesielt mye oppmerksomhet i norske medier. Thomas Ergo i Magasinet Plot så på rettsikkerheten til utviklingshemmede da han grep tak Roger, en utviklingshemmet mann som hadde drept en kompis i en kommunal leilighet. Drapssaken ble kun nevnt i en notis i Dagbladet i 2003. Først i 2011, etter et omfattende puslespill, stod hele Rogers historie på trykk over 40 sider i Magasinet Plot.

- Ingen har fulgt Roger opp gjennom årene, noe som på mange måter er kjernen i livet til en slik person. Samhandling eksisterer ikke. Velferdssystemet sviktet en svært hjelpetrengende person, sa Plot-journalist Thomas Ergo under seminaret ”Slik skapte Norge en drapsmann”. Ergo ville finne ut hva som får en person med en IQ på 41 til å begå et drap. Han måtte finne ut alt om Rogers sitt liv, og startet en altomfattende dokumentjakt. Støvsuging av arkiver, sette sammen en tidslinje, kildekritikk og møter med involverte. Og ikke minst et omfattende byråkrati for å få innsyn i dokumenter.

- Man må kunne lovverket for å få innsyn. Mine erfaringer tilsier at man må forhandle seg frem til å få innsyn i dokumenter, sa Ergo. Til slutt hadde satt han med åtte ringerpermer. Disse utgjorde Rogers liv:

- Det var et helt fantastisk materiale, meg også helt jævlig. Roger var glemt.  

Arbeidet med å grave frem historien om hvordan Norge skapte en drapsmann har gitt Thomas Ergo et godt bilde på utviklingshemmedes rettssikkerhet.

- Funnene tilsier at de fleste er sviktet av hjelpeapparatet. Mange er kjenninger av politiet, og en plage for sine omgivelser. Videre sliter de ofte med psykiske problemer, og drap og vold blir på et vis en ”billett” ut til et bedre liv, forklarte Ergo, som også sitter igjen med viktige erfaringer om det å få innsyn:

- Det finnes mange rare arkiver i Kommune-Norge. Det finnes alltid en mappe til, og du kan aldri mase nok, avsluttet Thomas Ergo.