Dagene derpå 22.juli. Ivar Andenæs nummer to fra venstre har forsket på medienes dekning. Med i debatten var Anne Grosvold, Hilde Haugsgjerd, Per Arne Kalbakk og Gunnar Stavrum. Foto: Jo Straube

 -- Lørdag formiddag var han med på diskusjonen rundt hvorvidt mediene ble for lenge i sorgen etter 22. juli, og bevisst ventet med å publisere systemkritisk journalistikk.

Andenæs er i gang med å skrive bok om mediedekningen av 22. juli, og har intervjuet en rekke involverte journalister. IJ-forskeren fortalte at mange av journalistene han har intervjuet trekker fram Arbeiderpartiets dobbeltrolle som et dilemma: Partiet var både offer og ansvarlig.

- Mange journalister har sagt til meg at kritikken ville vært krassere, og kommet tidligere, dersom et annet parti hadde sittet med makten, sa Andenæs.

Det var ikke Aftenposten-redaktør Hilde Haugsgjerd enig i.

- Det sitter i ryggmargen vår å drive systemkritisk journalistikk, uavhengig av hvilket parti som styrer, sa hun.

Samtidig fortalte hun om kritiske saker Aftenposten ventet flere uker med å bringe.

- For eksempel satt vi tidlig med informasjon om Eskil Pedersens opptreden, som vi ventet med. Vi så sider ved MS Thorbjørn-historien som var ekstremt belastende for ungdommene. Det var én av grunnene til at vi ventet med å publisere dette. En annen grunn var at vi måtte vente til vi hadde informasjon nok til å belyse alle sider ved saken. Kontroversielle saker skal være både riktige og vesentlige når vi publiserer dem, sa Haugsgjerd.

Aftenposten-redaktøren stilte også spørsmål ved AUFs rolle som premissleverandør i sakene rundt Utøya-tragedien.

- Dette handlet også om et angrep på Norge, på vårt system.

Også Per Arne Kalbakk, programdirektør i NRK, sier de satt på materiale de ventet med å publisere. Han peker på 10. august som et vendepunkt - da både den nasjonale minneseremonien og begravelsene var over.

- Vi ble enige om å begynne å ta tak etter minneseremonien. For eksempel ventet vi til da med å publisere videoen av politiets gummibåt, sa han.

Ivar Andenæs beskrev også hvordan Jens Stoltenberg ble kanonisert i dagene etter terrorangrepet.

- Han gikk fra administrator til landsmann, Andenæs.

Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum mener det kunne gått en helt annen vei.

- Stoltenberg kunne også blitt framstilt som ansvarlig for beredskapen og alt som gikk galt. I stedet ble han den store lederen. Per i dag er han fortsatt ikke kritisert personlig for beredskapen, sa Stavrum.

Kalbakk i NRK mente imidlertid at pressen ikke forsømte sin plikt ved å vente med kritikken.

- Vi ville ikke gjort noe annerledes i dag, sa han.