Foto: Anette Karlsen

Kasper Vilsmark, redaktør for det danske programmet Operation X kom til Tønsberg med et provoserende budskap: Norske journalister er feige. Vilsmark har gjort det til sitt varemerke å bruke skjult kamera, og anslår at han på de siste årene har brukt det i omtrent 48 saker. En gang er han felt. Han undrer seg hvorfor norske journalister ikke utfordrer grensene som ligger under paragraf 3.10 i Vær Varsom-plakaten: "skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller." 

Vilsmark har med seg Frank Siversten i NRK Forbrukerinspektørene.  

- Vi kunne absolutt tenke oss å bruke skjult kamera oftere. Men vi opplever at vi støter på problemer på to plan. For det første må vi, og redaksjonen, bli flinkere til å utfordre grensene. Men vi legger bånd på oss fordi PFU tolker regelverket for strengt, sier Sivertsen.

Hilde Haugsgjerd, leder i PFU og ansvarlig redaktør i Aftenposten, ønsker seg også flere saker med skjult kamera.

- Ansvaret for dette ligger ikke hos PFU. Vi ønsker oss flere saker. Det er redaksjonene som må vurdere når de mener det er av samfunnsmessig betydning å bruke skjult kamera.

Odd Isungset, tidligere leder av PFU, er enig og mener at det lille omfanget av saker med skjult kamera ikke kan legge spå PFUs kappe.

- Vi kan alle bli bedre. Jeg registrerer at vi muligens har vært inne i en periode der metodene ikke har vært spesielt utfordrende. Men det er en feilslutning at det er PFU som legger listen. Det er opp til redaksjonene å ta initiativet, sier Isungset.