I forbindelse med arrangementet Late night show under SKUP-konferansen fredag kveld snakket NRK-journalist Runar Henriksen Jørstad for første gang om reportasjen han laget til Dagsrevyen om romkvinnen i januar.

– Jeg trodde det var mulig å fortelle den prinsipielle historien gjennom denne kvinnen. Men vi vet jo alle nå at det ikke var mulig, og det gikk galt, og det ble veldig feil. Og det er jeg veldig lei meg for, sier Henriksen Jørstad i videoinnslaget som ble sendt under kveldsarrangementet.

Runar Jørstad Henriksen har vært medlem av SKUP-styret det siste året, men tar ikke en ny periode.

Det var 12. januar i år at NRK Dagsrevyen sendte et innslag om en romkvinne. I innslaget blir det fremstilt som at kvinnen ble dømt for menneskehandel fordi hun handlet i samsvar med tradisjonen til romfolket og "reiste rundt med barna og solgte smykker". I reportasjen nevnes det ikke at kvinnen er dømt for medvirkning til voldtekt av sin egen datter.

 

Les hele intervjuet med Runar Henriksen Jørstad her (transkribert)

(R = Runar Henriksen Jørstad)

Runar Henriksen Jørstad, hvorfor lagde du en sak der du portretterte denne romkvinnen som et offer, når hun i virkeligheten hadde blitt dømt for medvirkning til voldtekt av datteren?

R: Saken startet seint i fjor, ved at jeg kom over en sak jeg syntes var prinsipielt viktig å fortelle. Det var flere romfolk som var dømt for menneskehandel med egne barn. Det nærmet seg en ankesak i Bergen, og utfallet av den ankesaken kunne få store konsekvenser for tusenvis av romfolk som snart skal ut og reise igjen denne våren og sommeren. Jeg mente at denne saken var viktig også for å vise hvordan Norge som samfunn tar imot og møter andre kulturer. Og ønsket var da å lage en prinsipiell sak i forkant av denne ankesaken. Men så gikk jeg meg blind. Vi møtte alle disse menneskene, vi var i fengselet i Bergen, vi var i Romania, vi så hvordan de levde og vi så hvor vanskelig de hadde det. Og så tror jeg også jeg gikk i sympatifella, og ble sittende fast der litt.

For du visste at hun var dømt for det hun var dømt for, helt avgjørende opplysninger i saken. For å sitere VG-redaktøren: ”Det er som en lege skulle amputere venstre arm når du vet at høyre er syk”. Hvordan er det mulig å gå så feil?

R: Jeg tror feilkoblingen startet allerede der, at jeg trodde det var mulig å fortelle den prinsipielle historien gjennom denne kvinnen. Men vi vet jo alle nå at det ikke var mulig, og det gikk galt, og det ble veldig feil. Og det er jeg veldig lei meg for.

Ja, hva tenker du om dette nå?

R: Jeg synes det har vært kjempevanskelig, og jeg synes fortsatt det er vanskelig.

Hvorfor velger du å kommentere denne saken først nå, så lenge etterpå?

R: Saken her har fått enorm oppmerksomhet. Det ble verre enn jeg kunne forestille meg i mine villeste mareritt. Jeg er lei meg hvis denne feilen har ført til at folk har mindre tillit til det vi leverer og til mine kolleger. Det er jeg lei meg for. Jeg er ikke noe offer i den saken her, selv om det har vært tøft. Men jeg må bare prøve å ta lærdom av å ha vært på den andre siden og opplevd hvordan det er å bli jakta på. Og jeg er sikker på at jeg kommer til å ta med meg det som en erfaring videre som journalist, når jeg skal snakke med folk som har det tøft og er i en vanskelig situasjon.

Men det tok lang tid før du sitter her i dag, og det har vært noe av kritikken at man ikke har kommentert dette før. Hvorfor har det tatt så lang tid?

R: Det har vært vanskelig, og som jeg sa, kritikken gikk veldig mye på meg direkte. Jeg syntes det var umulig å gå ut og kommentere det da. Nå har vi fått det litt på avstand, vi er samlet på SKUP, et fint sted å dele erfaringer, og derfor tenkte jeg at det kunne være et riktig sted å svare på spørsmålene som mange har. Selv om jeg fortsatt synes det er veldig vanskelig, som du vet så bestemte jeg meg for et par timer siden. Men jeg synes det er viktig å tørre å si at vi kan gjøre feil. Folk vil gjøre feil, og jeg har gjort en feil. Så får man stå for det, og prøve å komme styrket ut av det.

Har du fått munnkurv tidligere, er det grunnen til at du ikke har snakket før?

R: Nei, jeg har på ingen måte fått munnkurv, men som jeg sa, det var så heftig og det var så mye kok at jeg synes ikke det var mulig å begynne å ta del i det. Det måtte roe seg litt ned.

Kringkastingsrådet kom med kritikk i går, om manglende åpenhet. Har du nå blitt pressa til å stå fram?

R: Jeg har på ingen måte blitt presset. Det er jeg som har valgt å stå frem, og jeg har også snakket med lederne mine om at jeg nå synes det kunne være greit å si noe, og det støttet de meg på. Og vi har jo blitt beskyldt, blant annet, for å ha en politisk agenda i det her. Det kjenner i hvert fall ikke jeg meg igjen i. Jeg har ikke hatt noen politisk agenda. Her er det en sak som gikk fryktelig gæernt, og det må vi bare beklage.

Takk skal du ha.