Her er juryens begrunnelse for pris og diplomer i konkurransen om SKUP-prisen 1997. Prisen gikk dette året til Gøran Skaalmo, Ingun Spetalen, Knut B. Steen og Jarle Aabø, Dagens Næringsliv, for «NAT-affæren»
SKUP-pris 1997 - "NAT-affæren"
Gøran Skaalmo, Ingun Spetalen, Knut B. Steen og Jarle Aabø i Dagens Næringsliv tildeles SKUP-prisen 1997 for arbeidet med den såkalte NAT-affæren. Gjennom nitid jobbing, på grunnlag av grundig dokumentasjon, har DN-journalistene klart å avsløre en utstrakt triksekultur i finansmiljøene.
Som så ofte begynte også denne saken med et tips, og den første artikkelen ble presentert som en ordinær nyhetssak den 28. januar i fjor. I denne saken ble det avdekket at aksjemeglere i R.S. Platou Securities selv hadde kjøpt aksjer i selskapet Norwegian Applied Technology (NAT) i forbindelse med en aksjeutvidelse som Platou-selskapet hadde ansvaret for. Kunder som ønsket å kjøpe aksjer ble avvist, mens meglerne selv kjøpte. På dette ble det gjennomført omfattende undersøkelser av alle forhold rundt emisjonen. Tvilsomme forbindelser mellom Platou-selskapet, Storebrand Spar og andre meglerhus ble avdekket. Man fant fram til personer som ble favorisert ved tildeling av aksjer, såkalt tantetegning ble påvist, samtidig som kundelister ble forandret på lovstridig måte.
Avsløringene i Dagens Næringsliv fikk betydelige konsekvenser. Blant annet måtte flere personer forlate sine stillinger og har blitt bøtelagt av Økokrim. Kredittilsynet har i flere sammenhenger uttalt sterk kritikk, Stortinget vedtok endringer i verdipapirhandelsloven, meglerhuset R.S. Platou Securities ble utsatt for strengeste straffereaksjon fra fondsmeglerforbundet, og Kredittilsynet fratok selskapet lisensen til å drive virksomhet som tilrettelegger av kapitalutvidelser.
NAT-affæren fremstår som et lysende eksempel på undersøkende journalistikk av beste merke. Ikke minst fordi prosjektet er blitt til underveis: I et høyt temp har journalistene drevet fram sin egen sak med markante avsløringer over en lengre periode. Nærmest daglig kunne DN trylle fram nye opplysninger i en allerede pågående sak, eller føre skandalen videre med rystende fakta fra nye forgreninger innenfor det samme sakskompleks. Dette har vært en journalistisk femmil som ikke bare har imponert juryen, men trolig også avisens lesere, innsidere i miljøet og de involverte finansakrobatene. Finansmiljøene vet å beskytte og skjerme seg selv. Men takket være grundig og korrekt dokumentasjon basert på omfattende systematisering, dobbeltsjekking og kryssjekking av store mengder data ble det mulig å trenge til bunns i triksekulturen rundt NAT-saken og avvise forsøk fra innleide advokater og "informasjonspushere" på å feie saken under teppet.
En ganske spesiell side ved denne saken er de nære forbindelser mellom journalistene som skrev om saken og flere av aktørene i NAT-affæren. Det er en styrke ved den innsendte metoderapport at journalistene gjør oppmerksom på dette, samtidig som de understreker hvor viktig lagarbeidet har vært for å unngå at noe ble utelatt av misforståtte lojalitetshensyn.