Her er juryens begrunnelse for pris og diplomer i konkurransen om SKUP-prisen 2000. Prisen gikk dette året til Anne Hafstad, Aftenposten, for «Dexamin-saken».
SKUP-pris 2000 - "Dexamin-saken"
Årets Skup-prisvinner er journalist Anne Hafstad, Aftenposten.
Når folk blir syke, går til legen og siden til apoteket , må de stole på at medisinen de får er den riktige og at også legen vet hvilken medisin som er foreskrevet. I beste fall må syke mennesker og deres pårørende stole på at Statens legemiddelkontroll og helsetilsynet har gjort jobben sin, det vil si brakt på markedet og kontrollert at det er den beste medisinen som folk kjøper på apoteket. Hvis denne helsepolitiske kvalitetssikring svikter, er syke mennesker i Norge prisgitt mange tilfeldigheter, i verste fall uten selv å kunne forhindre overgrep mot helsen sin.
I løpet av de siste årene har omlag 1 000 pasienter i Norge fått en medisin som ikke har gitt den ønskede virkning på hyperaktive barn og unge med og på pasienter med sovesyke. Mange pårørende til pasienter har pekt på at det måtte være noe feil med medisinen .Også mange leger har forsøkt å slå alarm hos Statens legemiddelkontroll uten å få gehør for sine mistanker. I en drapssak der tiltalte begynte å ta medisinen Dexamin noen uker før den kriminelle handlingen, ble søkelyset satt på virkningen av den medisinen tiltalte fikk på bakgrunn av de opplysninger prisvinneren brakte for dagen.
Når disse pasientene omsider har fått den riktige medisinen, skyldes det ikke produsentene helsemyndighetene og Statens legemiddelkontroll. Det skyldes årets SKUP-vinner.
Juryen har valgt å gi prisen til det som i SKUP-sammenheng er kalt Dexamin-saken fordi den kombinerer viktige hensyn i kritisk og oppsøkende journalistikk: Egen kunnskap og faglig innsikt til å gjennomskue fortielser og bortforklaringer gjennom kildebruk og tolkning av komplisert faglitteratur, koblet sammen med journalistisk nysgjerrighet, kritiske spørsmålsstillinger og evnen til ikke å gi opp for stengte porter i den medisinale og helsepolitiske verden. Prisvinneren har gjennomført Dexamin-saken alene .Hun avslørte at den norske utgaven av medisinen Dexamin inneholdt en annen amfetaminkombinasjon enn den internasjonale utgaven og at har den en svakere effekt og flere bivirkninger. Prisvinneren har fått helseminister Tore Tønne til å stå fram med ansvar for at pasientene får en ny medisin. Hun har fått Statens legemiddelkontroll til å strekke våpen og innrømme at institusjonen var kjent med svakheten i den medisinen som kom på det norske marked og at de også feilinformerte legene. Prisvinneren har med sine kritiske journalistikk nedkjempet mektige bastioner i det store mangfold av helsepolitiske interesser. Samtidig har prisvinneren nådd fram til pasientgrupper som ikke har annet vern enn at de må stole på at noen bringer sannheten for dagen.
