Kampen mellom de 98 journalistene som står bak de 47 SKUP-prosjektene er hard.

-Nåløyet er veldig trangt. Som oftest er det én pris og rundt tre diplomer. Det betyr at mer enn 40 prosjekt skal ut. Det er en utfordring å være streng, i følge Woje.

Sammen med de seks andre i juryen har han nå hektiske uker på seg frem til SKUP-konferansen i slutten av mars. Da leser Woje opp vinnernes navn på SKUP-konferansen.

-Noen har inntrykk av at avsløringen må være stor og at det skal skje så mye i ettertid. Vi legger ikke mye vekt på konsekvensdelen, men ser mest på måten det har vært jobbet på, sier jurylederen.

-Vi ser på om det er egne undersøkelser og egenarbeid som driver prosjektet. Eller om det er rapporter og andres undersøkelser man har fått tilgang til, som er selve skupet. Det sagt, å få tips utenfra er aldri diskvalifiserende, men kjennetegner mange vinnersaker, sier Woje.

Han forteller at juryen går bredt ut, og ofte blir vel så fascinert av saker som er fikst tenkt eller elegant løst.

-Derfor har en enkelt journalist i en liten redaksjon like store vinnersjanser som store gruppeprosjekt i større redaksjoner. Det viser også listen over siste års vinnere av pris og diplomer, legger Woje til.

-Den kan ha mye å si. Dersom rapporten er tynn og i liten grad forteller om hvordan det er jobbet, hvordan man har tenkt i prosessen, har juryen lite å støtte seg til, sier Woje.

-Vi er prisgitt rapporten og stiller ikke oppfølgingsspørsmål, legger han til.

Selv om det er 10 prosent færre prosjekter enn i fjor, frykter ikke Woje at trenden er at det satses mindre på kvalitetsjournalistikk.

-Det er så liten forskjell at lite tyder på at det er en trend. Jeg er mer urolig for neste år, med tanke på nedgangstidene vi nå er inne i. Da er det viktig å ta med seg at undersøkende journalistikk ikke trenger å være veldig dyrt. Det er kanskje nettopp i dårlige tider det er viktig med kritiske journalister, understreker Woje.

-Det som er spesielt i år, er at det er fire bokprosjekter som er sendt inn. Det er spennende, sier Woje.

-Jeg har merket meg det er dårlig representasjon fra Trondheim og nordover. Det er ingen grunn til at de nordligste redaksjonene ikke skulle klare å levere kandidater, sier Woje som selv har vært redaktør i Avisa Nordland. I år har ikke Adressa innsendt bidrag, det nordligste bidraget kommer fra Ságat i Lakselv.

Woje er ikke spesielt overrasket over at de rene nettredaksjonene, med unntaket av db.no, ikke er nevnt som avsendere av noen av metoderapportene.

-I de fleste redaksjoner arbeider man integrert eller i nært samspill. Det er en løpende avveining hvor man publiserer de gode saker. Selv ville jeg neppe valgt kun nettpublisering, sier Woje men gleder seg over at mange prosjektene er godt utbygd på nett med animasjoner, debattelementer, nettmøter og andre elementer som utnytter nettets egenart.

Et omfattende nettprosjekt som er levert, er NRK Brennpunkts maktbase. Mens andre prosjekt er saker publisert i etermedier, papirmedier eller i bokform, er maktbasen i første rekke et egenutviklet arbeidsverktøy eller database som hvem som helst kan bruke. Uten å ha sett metoderapporten, sier Woje på generelt grunnlag at:

-Vi vil uansett kun se på det metodiske, men vi er glade for nyvinninger. Det er bra at redaksjoner eksperimenterer med nye former.

Juryarbeidet er frivillig. Woje henter lønningsposen hos Romerikes Blad hvor han arbeider som redaktør. En avis som er fraværende på listen over SKUP-kandidater.

-Det er litt leit. Vi har ambisjoner om å være med, men i år har vi rett og slett ikke funnet kandidater som er gode nok til å sende inn. Jeg har en utfordring i egen redaksjon, innrømmer Woje.

Før han legger til:

-Den eneste fordelen er vel at nå er jeg ikke innhabil...