Esad Hecimovic er en sjeldenhet i det splittede Bosnia - landet som i årene 1992 – 95 ble rammet av den blodigste krigen i Europa siden Den andre verdenskrig. Han begynte som journalist i Jugoslavia og jobber i dag for det respekterte Sarajevo-magasinet Dani.

Esad har i en årrekke drevet kritisk journalistikk som ikke minst rammer hans egne ledere. Bosnias korrupsjonskultur går helt til topps og skandalene er mange. Hans universitetsstudier i filosofi er langt unna den blodige og bedragerske virkeligheten han har møtt som journalist. 

Fikk sparken

Lojaliteten til Bosnia er derimot udiskutabel, for da landet forlot Jugoslavia og ble uavhengig i 1992, arbeidet han for en landsdekkende avis med hovedsete i Beograd. Hans redaktør innkalte ham til et møte og spurte ham om han var serber eller kroat.

- Jeg sa at jeg var ingen av delene, men bosnisk muslim. Min redaktør aksepterte ikke svaret og spurte meg på nytt om jeg var serber eller kroat. Da jeg nektet å forholde meg til den absurde spørsmålsstillingen, fikk jeg sparken, forteller Esad.

Nok krigspropaganda

Men Esad dykker også ned i hans lands korte historie. Hans journalistiske virke er en slags revisjon av den massive mediedekningen fikk under krigen og som siden festet seg som sannheter. Esad har gjentatte ganger oppdaget at det er et stort sprik mellom det offisielle bildet og hans egne funn:

- Jeg fikk nok av krigspropagandaen under krigen og vil ikke med på å vedlikeholde krigsretorikken så lenge etter krigen. Jeg tviholder på min uavhengighet som journalist. Min etniske eller religiøse tilhørighet er kjent for alle, men som alle er jeg helt avhengig av folks tillit. Så selv om mange misliker intenst mine artikler, føler jeg likevel at folk har tillit til det jeg skriver, sier Esad.

Sviket fra hans egne

Selv landets mest betente historie har han undersøkt, Srebrenica-massakren i 1995, hvor nær 8000 muslimske menn døde. Hans avsløringer resulterte i et spesialnummer av Dani i 1998 under tittelen: Slik forrådte de Srebrenica.

I korte trekk handlet dette om hvordan Bosnias lederskap med president Alija Izetbegovic i spissen, sviktet Srebrenicas innbyggere. Dette resulterte i så mange trusler at han måtte reise fra landet en periode med sin kone og datter.

Truslene kom denne gangen ikke fra serbiske kilder, men fra hans egne. De ville ikke at noen skulle stille ubehagelige spørsmål om det som skjedde her.

Bosnias Al-Qaida

Esad har også skrevet bok om en annen betent side av konflikten, nemlig de mange fremmede krigerne som kjempet på Bosnia-muslimenes side. Flere av disse hadde krigserfaring fra Afghanistan og hadde tette koplinger til Osama bin Ladens Al-Qaida nettverk.

Bosnias hærsjef under krigen, Rasim Delic, ble i fjor dømt ved krigsforbryterdomstolen i Haag til tre år for forbrytelser som de fremmede sto bak. Han ville stevne Esad Hecimovic som ekspertvitne fordi han mente Esad bok dokumenterte at disse soldatene ikke var under hans kommando, men Al-Qaida.

Esad ville ikke være Delic´s ekspertvitne. Det ble en rolleblanding han fant uforenelig med sitt virke.

- De fremmede kom til Bosnia for å hjelpe sine muslimske brødre, men de hadde også en annen agenda: For i motsetning til bosniere flest som ønsket et multietnisk stat, ville de etablere en ren islamsk stat i hjertet av Europa. Dessverre sto bak en rekke grusomme krigsforbrytelser. Det som var ekstra ille var at våre egne ledere visste om forbrytelsene, men valgte å tie og belønne de fremmede. Mange fikk bosnisk statsborgerskap og bor ennå i Bosnia, forteller Esad Hecimovic.

Internasjonalt dokumentarprosjekt

Sarajevo Ricochet

En rekke oppsiktsvekkende sider ved Bosnia-krigen er fortsatt ukjent for folk flest, og svært underrapportert, sier Esad Hecimovic som er invitert til Norge av Internasjonal reporter og SKUP.

Sammen med sin bosniske kollega Mirsad Fazlic, to amerikanere, en brite og den norske journalisten Ola Flyum, er han i ferd med å sluttføre arbeidet med to dokumentarfilmer og ei bok. Begge filmene som skal vises på Nrk, er solgt til en rekke land.

Teamet har gravd i dette stoffet i over to år. En rekke nye sider – som også impliserer den norske rollen i Bosnia – vil bli omtalt. Filmene vil avdekke nye sider av Srebrenica-konflikten, samt koplingen mellom Bosna-krigen og vår tids krig – War on terror.