Hun fikk se det utenlandske kolleger ikke fikk. The New York Times´ prisbelønte Gaza-korrespondent dekket grusomhetene fra innsiden og levde selv i frykt for å dø under krigen. Hun bevitnet de ufattelige lidelsene til sivile og mulige krigsforbrytelser fra begge partene.
   |
Rapportering blant bomber:
- Nettene var verst. Jeg var vettskremt og fikk ikke sove. Jeg gråt for meg selv. Taghreed El-Khodary er tøff nok til å fortelle om dødsangsten. Krigens hendelser har satt sine spor hos Gaza-korrespondenten til The New York Times. Født og oppvokst på Gaza, men utdannet i USA. Siden 2001 har El-Khodary jobbet for The New York Times og rukket å bygge seg opp et ry som en modig og etterrettelig journalist, som er vel så kritisk mot Hamas som mot Israel. Under krigen i Gaza ble motet satt på prøve:
- Det var ekstremt farlig å bevege seg ute. Du visste at du kunne bli drept når som helst. De fleste holdt seg innendørs, men jeg dro ut for å jobbe, sier El-Khodary på telefon fra Kairo, hvor hun dekker den pågående dialogen mellom Fatah og Hamas.
Med kritisk blikk på krigen:
For første gang skal hun nå dele sine erfaringer med norske kolleger på SKUP. Mens et fulltallig vestlig pressekorps var utestengt fra krigen, så El-Khodary med egne øyne de ufattelige lidelsene som bombene forårsaket. På Shifa sykehus kom de sivile; barn med istykkerrevne kropper, foreldre i bunnløs sorg. Dit kom også et fåtall Hamas-krigere, oppstemt over kampene mot fienden. El-Khodary snakket med dem alle og har nå vunnet en amerikansk journalistpris for sin kritiske journalistikk. Hun har undersøkt anklager om krigsforbrytelser hos begge parter, blant annet Israels bruk av hvitt fosfor mot sivile og Hamas´ drap på mistenkte Israel-kollaboratører. Ett av drapene var hun selv vitne til. Opplevelsene under krigen er vanskelige å glemme:
- Jeg husker fortsatt ansiktene til dem som mistet sine kjære. En far gråter stille mens han ber gud om å redde hans eneste sønn. Jeg klarer ikke glemme denne faren. Jeg klarer ikke glemme barna.
Nasjonalistisk mediedekning:
Til Skup kommer også den israelske frilansjournalisten og bloggeren Lisa Goldman. Hun er en sylskarp kritiker av sitt eget lands myndigheter og deres mediestrategi under krigen.
- I den israelske offentligheten er menneskene i Gaza umenneskeliggjort og redusert til en gjeng med fanatiske Hamas-tilhengere.
Goldman slapp ikke inn i Gaza under krigen. Israelske journalister gjør aldri det. Det er rett og slett forbudt for dem å oppholde seg på den okkuperte kyststripa. Slik har israelske myndigheter effektivt satt en stopper for at mediene forteller om livet på den andre siden.
- Israelere vet ikke hvordan palestinere har det. Og vil de vite det? Ville de trodd det hvis de fikk se? Jeg tror ikke det. Israelere ønsker ikke å se døde babyer på Gaza, mens de spør seg om det er deres egen soldat-sønn som er ansvarlig, sier Goldman.
Hun mener israelske medier blir ekstremt patriotiske i krigstid og at selvsensuren er utbredt i redaksjonene:
- Mediene stiller ingen kritiske spørsmål. Historiene som formidles er svært nasjonalistiske.
Goldman er heller ikke imponert over vestlige mediers dekning.
Vestlige medier sviktet i å kritisere Hamas. Mange av de utenlandske journalistene var så forbannet på Israels utestengning at de sluttet å stille kritiske spørsmål når de slapp inn i Gaza. Mye tyder på at det som er skrevet om omfanget av ødeleggelsene i Gaza er overdrevet, sier hun.