Elsket og litt hatet, men først og fremst veldig, veldig morsom.


Bildespalten som oppstod på bloggen til journalist og forfatter Øyvind Holen (41), har lenge vært en favoritt i mediebransjen. Og mens det i fjor var sladdede offentlige dokumenter som fikk den gjeve galleriposten, er det i år journalistene selv som skal på utstilling. Kanskje finner du et bilde av deg selv på veggen?

- Vi, for det er viktig å huske at det er flere som spiller en rolle i JBB-redaksjonen, kommer til å utrope en norsk bylineadel på Skup. Det er bare å smøre seg med tålmodighet, sier Øyvind Holen.

Han nektet å røpe HVEM som får pryde veggene under årets konferanse i Tønsberg.

- Har du vært i kontakt med noen av journalistene som dukker opp på veggene?

- Nei, innenfor JBB-universet er Vær varsom-plakaten annullert. Vi påberoper oss retten til faksimile, satire og kritikk, og da finnes ingen tilsvarsrett, fortsetter Holen.
I dag lever JJB sitt eget liv på Facebook, med flere tusen likes og en rekke velgjørere. Spalten er nærmest blitt norske journalisters svar på UpWorthy, med positive heiarop for hvert usjenerte bylinebilde som publiseres.

- Vi journalister er definitvt tilbøyelige til å lese om oss selv. Er det hovedårsaken til at konseptet er blitt så populært, tror du?
- Det er nok en del av forklaringen, jeg får i alle fall mange innsidetips fra whistleblowers i redaksjonene, og det er attpåtil journalister som er så skamløse at de gjerne tipser om seg selv. Men vel så viktig er nok gruppen av lesere og eksjournalister som synes journalister er blitt altfor selvopptatte, det er i alle fall lite som tyder på at brorparten av de som følger med på Jævla bra byline faktisk er journalister. Jeg vil tro det er et stort marked for syrlig og ironisk mediekritikk, så hvorfor ikke starte et magasin?

- Men la oss spole helt tilbake til start. Når og hvordan oppstod «Jævla bra byline»?

- «Jævla bra byline» som begrep blei født en gang på 90-tallet, da en journalistkompis tok med seg en venninne på Tostrupkjelleren. Hun hadde ingen pressebakgrunn og hadde aldri vært der før, og blei kanskje litt starstruck av tanken på å møte så mange vaskeekte journalister på et brett. Hun lurte i alle fall på hva i alle dager hun skulle si hvis hun kom i tale med noen journalister. Ingen fare, sa kompisen, hvis du kommer i snakk med en journalist sier du bare: «Jeg så saken din i avisa i dag. Jævla bra byline!» Vi lo først godt av denne innsidevitsen, for jenta visste jo ikke hva en byline var. Men så tenkte vi oss litt om, og innså at det var forskjell på bylines. Fra en ganske vanlig navnesignatur til fargebildebylines der journalisten stirret oss tillitsvekkende og tankefullt inn i øynene. Men det var først i 2009 jeg begynte å systematisere og kategorisere bylines på bloggen min etter synet av noen i overkant selvpromoterende redaktører. Det blei 57 store oppslag på bloggen før Jævla bra byline meldte overgang til Facebook i 2012, og nå har jeg for lengst mista tellinga, sier Holen.

- Er det noen pressefolk som virkelig ikke har satt pris på å dukke opp i løpet av disse årene?

- Det er påfallende stille, hvis noen klager er det i større grad fordi de ikke er blitt sluppet inn i varmen. Men jeg hører jo mumling om ”mobbing” i krokene, og veit jo at det nok er flere som er misfornøyde. For å ta en grov generalisering, så er journalistene i tabloidavisene mindre selvhøytidelige og jubler gjerne av glede og deler postene med sine kollegaer hvis de blir JBB-outa, mens i damebladene – kanskje de mest selvopptatte av dem alle – er det stille. Nesten for stille, forteller Øyvind Holen.

- Vi i SKUP hører rykter om JBB-kommersialisering også?

- Ja, det blir full sellout. Vi håper å sette sammen en ”best of”-samling i bokform, og satser på å trøkke inn mest mulig bra bylines for at alle som er i boka må kjøpe dette klenodiet og kommende samlerobjektet. Boka blir i første omgang kun solgt på Skup, trykkes i lite opplag og vi satser på at den kommer til å bli et samlerobjekt på linje sjutommerne til Turboneger. Deretter vurderer vi å utvide JBB-merchandisen med egne kopper, plakater og så videre. Hva med et Hanne Skartveit-laken eller kanskje en Harald Stanghelle-tskjorte? Her er det bare fantasien som setter grenser.

Ses på SKUP!